Skip to content

Ta med din egen agent

This content is not available in your language yet.

Kundens eget LLM, med kundens egne nøkler, som en ansatt eller en regnskapsfører i selskapet. Vi hoster ingen modell og selger ingen tokens — kunden bringer agenten, vi stiller skinnen. Det holder personvernet, regningen og ansvaret der de hører.

Tre saker, én leveranse: #101 gir agenten en rolle, #102 gir den verktøy, #103 gir den en jobb å gjøre og en instruks for å gjøre den godt.

Tilgangsmodellen står i integrations.md og auth.md; dette dokumentet er agentlaget oppå den.

Kort forklart, for den som møter spørsmålet i portalen.

En agent er en bruker: den har en rolle, den slipper bare til det rollen gir, og alt den gjør står i dens navn. Men et menneske leser meldingene sine selv — en agent trenger et program som kjører den. Det finnes to måter:

  • regnmed kjører agenten. Den har en språkmodell og en innlogging lagret hos oss, og svarer på oppgaver og meldinger av seg selv. Slik blir en agent du lager med «Ny agent» under Administrasjon → Brukere og roller.
  • Dere kjører agenten selv, for eksempel på egen maskin gjennom MCP-serveren (§2). Da henter den oppgavene sine selv når den kjører, og regnmed kan ikke se om den gjør det. Står den ikke på, venter meldinger og oppgaver til noen starter den.

Portalen sier fra i samtalen når en agent er av den andre sorten, så en melding ikke venter i det stille. Vil du at regnmed skal kjøre den, gi den en modell under «Bytt modell», eller lag en ny med «Ny agent».

Vi fant aldri opp en agent-tilgangsmodell, og det er grunnen til at dette ble lite. Setningen fra #45 holder uendret:

Tokenet beviser identitet. Regnmed avgjør hva den identiteten får gjøre.

En agent er en person med kind='integrasjon' og et integration_grant som bærer et rollenavn — innebygd eller selskapets eget. Tilgangsoppslaget, attribusjonen og revisjonssporet er de samme som for et menneske. Tilbakekalling er én valid_to unna og virker i samme øyeblikk.

Det ene en maskin aldri får, uansett rolle, er en rettighet som styrer hvem som har tilgang (Right::can_be_delegated). Den gjør jobben, men utvider ikke tilgang — heller ikke sin egen.

2. MCP-serveren er transport, ikke autorisasjon

Section titled “2. MCP-serveren er transport, ikke autorisasjon”

crates/regnmed-mcp er en tynn adapter foran API-et som alt finnes:

  • Ingen databasetilgang. Med vilje — en MCP-server med DB-tilgang ville vært en ny vei inn i hovedboken, med egne regler å få galt. Crate-en avhenger ikke av regnmed-db, og det er håndhevet av manifestet.
  • Ingen nøkler av sitt eget. Agenten bærer kundens client_credentials-klient fra regnid. Serveren henter token og glemmer det.
  • Ingen tilgangsmodell. integration_grant avgjør alt.

Protokollen er JSON-RPC 2.0 over stdio, én linje per melding, håndrullet. Samme valg som for PDF, pain.001, EHF og SAF-T: formatet er lite, det er en spesifikasjon vi må treffe presist, og en avhengighet ville ikke gjort det riktigere — bare vanskeligere å se hva vi sender.

Implementert: initialize, ping, tools/list, tools/call, prompts/list, prompts/get. Protokollversjon 2025-06-18.

Serveren konfigureres med miljøvariabler, som alle MCP-servere:

Variabel Betydning
REGNMED_API API-ets basisadresse. Standard https://api.regnmed.no
REGNMED_CLIENT_ID Klienten kunden registrerte i regnid
REGNMED_CLIENT_SECRET Hemmeligheten til samme klient
REGNMED_ISSUER IdP-en. Standard https://id.regnmed.no; token-endepunktet oppdages
REGNMED_TOKEN_URL Overstyrer oppdagelsen
REGNMED_SCOPE Valgfritt scope på token-forespørselen
REGNMED_TOKEN Et ferdig token i stedet for klientlegitimasjon (test)
REGNMED_COMPANY Selskapet verktøyene arbeider for når et kall ikke navngir ett

Mangler legitimasjonen, starter ikke serveren. Det er valgt: en server som starter uten nøkler feiler først inne i et verktøykall, der agenten ikke kan skille en konfigurasjonsfeil fra en tilgangsfeil.

Hemmeligheten står i agentens egen konfigurasjon, ikke i dette repoet (secrets.md er absolutt).

Serveren kjører på kundens egen maskin, ved siden av agenten — ikke i clusteret. Den bygges med cargo build -p regnmed-mcp fra dette repoet. Et ferdig bygget binær per plattform i GitHub-releasene er neste steg, ikke lovet her. Av samme grunn står den ikke i frugality.mds budsjetter: de gjelder det som skal leve innenfor containergrensen på 64 MB, og dette gjør ikke det.

crates/regnmed-mcp/src/tool.rs er en kuratert liste på ~55 verktøy, ikke en generert en.

#102 foreslo å generere verktøylisten fra samme rutetabell som api.md, så den ikke kan råtne. Det ble vurdert og forkastet, av én grunn: en verktøyliste er en prompt. To hundre verktøy er den sikreste måten å få en liten modell til å velge galt, og oppdraget er at agenten skal gjøre en god jobb på en liten modell.

Den ærlige kostnaden: tabellen kan skli fra API-et. crates/regnmed-api/tests/grupper/agent.rs er vakten — den serverer den ekte ruteren på en ekte socket, peker en ekte MCP-klient mot den, og kaller hvert verktøy i tabellen med et ekte maskintoken. Et verktøy som ikke er dekket av testen får testen til å feile, og en sti som ikke finnes gir 404/405 der testen krever 400. (Den fant én med én gang: /settings/registrering er POST-only, og registreringsstatus leses fra /settings.)

Grupper: orientering, lesing av hovedboken, bilagsflyten (innboks → forslag → bokfør), salg, utlegg, prosjekter og timer, migrering, og oppgaver. Utleggsverktøyene og hva en agent får gjøre med et utleggskrav står i utlegg.md «Agenten».

En agent tilbys bare verktøyene rollen dens dekker. Hvert verktøy i tabellen navngir rettigheten endepunktet sjekker (Tool::right, sluggen slik /me lister den; None = alle får det), og Server::offered_tools slår opp agentens rettigheter i /me og filtrerer. Begge skinnene går gjennom samme funksjon: MCP-ens tools/list og workerens katalog viser samme meny for samme rolle.

Rolle på grantet Verktøy tilbudt
ansatt 16 — egne timer og utlegg, prosjektlisten, bilagsopplasting, egne oppgaver
les 31 — all lesing, ingen skriving utover oppgave_svar
bokforing 49 — alt unntatt migrering og timelås
admin 54 — hele tabellen

Grunnen er den samme som for at tabellen er kuratert: en verktøyliste er en prompt. En ansatt-agent som får 54 verktøy der 41 blir nektet, bruker turer og kundens penger på å oppdage det, og en liten modell slutter ikke nødvendigvis å prøve.

Et verktøy utenfor menyen som likevel kalles ved navn, nektes av menyen (Server::offered_tool) med en setning modellen kan handle på — «hører ikke til rollen din» — framfor å koste en tur og en plass i ratebegrensningen for å få samme svar fra API-et. Begge skinnene.

Menyen er likevel ikke en vakt. API-et avgjør fortsatt hvert kall (access::require). Det er derfor filteret faller tilbake til hele tabellen når /me ikke kan leses: et ødelagt token feiler på første kall uansett, og en tom meny ville gjemt hvorfor. Menyen leses én gang per server (én /me per oppgave i workeren, én per MCP-økt) og huskes ikke når lesingen feilet. En agent som får ny rolle midt i en MCP-økt ser den nye menyen etter omstart; API-et bruker den nye rollen med én gang.

Rettigheten er den endepunktet sjekker først. Noen endepunkter krever mer for deler av jobben (faktura_opprett med timer krever også TIMER_FAKTURER); de tilbys på den første og nektes høylytt på resten. Egendefinerte roller (#60) får sin meny av sine egne rettigheter uten noe ekstra, siden filteret leser rettighetene og ikke rollenavnet.

Vakten er each_role_is_offered_exactly_the_tools_its_guard_lets_through: for hver innebygde rolle kaller den hvert verktøy som deklarerer en rettighet, skriveverktøyene med, rett forbi menyen (execute_tool). Et skjult verktøy skal nektes med en 403 som navngir nøyaktig den deklarerte rettigheten; et tilbudt skal ikke nektes på den. Argumentene er bare velformede — tilfeldige id-er, et ukjent prosjekt — fordi axum kjører kropp- og query-uttrekk FØR vakten (docs/auth.md): en kropp som ikke lar seg lese gir 400 for alle og måler ingenting. Hva et tilbudt skriveverktøy så gjør (404 på id-en, 400 på prosjektet, eller ekte arbeid i et kasteselskap) er ved siden av. En ANDRE, argumentavhengig sjekk (et utlegg for en annen person krever UTLEGG_GODKJENN) er endepunktets egen og måles ikke her. Testen er sett feile på feil deklarasjon både for lesing (prosjekter med TIMER_LAAS) og skriving (timer_registrer med TIMER_SKRIV_ALLE).

Oppgaveverktøyene (oppgaver, oppgave, oppgave_svar) tilbys alle agenter: en agent når sin egen kø på tilgang til selskapet alene (§5).

Ansatt-prompten lovet «fører timer på prosjekt», og tabellen hadde ingen vei til det — en agent bedt om «før 8 timer på utvikling man–fre» spurte to ganger etter en prosjektkode den ikke kunne bruke. Nå dekker tabellen hele timer.md og prosjektdelen av dimensjoner.md:

Verktøy Endepunkt Rettighet
prosjekter GET …/dimensions DIMENSJON_LES
prosjekt_opprett, prosjekt_endre POST …/dimensions, PUT …/dimensions/{kind}/{code} DIMENSJON_SKRIV
prosjekt_satser, prosjekt_sats_sett GET/POST …/dimensions/prosjekt/{code}/satser TIMER_SATS_SKRIV
timer_liste GET …/timesheet (bærer også locked_through) TIMER_LES_EGNE
timer_registrer POST …/timesheet TIMER_SKRIV_EGNE
timer_endre, timer_slett PUT/DELETE …/timesheet/{eid} TIMER_SKRIV_EGNE (andres: _ALLE)
timer_sammendrag, timer_ufakturert GET …/timesheet/summary, …/unbilled TIMER_RAPPORT_LES
timer_fakturer POST …/timesheet/invoice TIMER_FAKTURER
timer_las PUT …/timesheet/lock TIMER_LAAS

GET …/timesheet/lock har ikke eget verktøy: timer_liste svarer med samme dato, og et verktøy som bare gjentar et annet er et valg en liten modell kan ta feil.

Hvem timene tilhører — avgjort: agenten selv. En agent er sin egen person (§1), og POST …/timesheet fører for den personen tokenet beviser. Timer en agent registrerer står derfor med AGENTENS navn i timelisten, ikke med navnet til mennesket som ba om dem — og integrasjonstesten fester det (person.kind = 'integrasjon'). Det finnes ingen vei for å føre timer for en annen person, verken for mennesker eller maskiner, og tabellen finner ingen opp: en slik vei ville vært en ny autorisasjonsbeslutning (hvem får føre for hvem, og hvordan ser den ansatte det?), ikke et verktøy. Å rette andres føringer med TIMER_SKRIV_ALLE finnes allerede og gjelder agenten akkurat som et menneske. Skal en agent føre timer for en navngitt ansatt, er det en egen sak — modellen å låne er utleggets «på vegne av andre» (utlegg.md).

timer_registrer er ikke idempotent (en føring har ingen naturlig nøkkel — to like føringer samme dag kan være riktig). Beskrivelsen og ansatt-prompten sier derfor: kall timer_liste før et nytt forsøk.

To konvensjoner er gjentatt i hvert skjema der de gjelder, fordi en liten modell ikke skal måtte utlede dem: beløp er heltall øre (positivt = debet), og datoer er YYYY-MM-DD.

bilag_last_opp, saft_analyser, saft_importer og de to CSV-importene tar en sti til en fil på agentens maskin. Serveren leser filen selv. Det er valgt: serveren kjører der agenten kjører, og en base64-kodet PDF gjennom en modells kontekst er både dyrt og formålsløst.

Binære opplastinger bærer ?sha256= regnet ut av serveren. API-et avviser innhold det alt har, så et nytt forsøk etter et tapt svar blir en no-op i stedet for et andre bilag — #102s idempotenskrav, oppfylt med mekanismen #48 alt hadde.

utlegg_kvittering er det ene verktøyet modellen skal SE svaret fra: kvitteringsbildet kommer tilbake som MCP-bildeinnhold (type: image, base64 og mimeType), ikke som tekst modellen måtte dekode. En PDF vises ikke som bilde — svaret viser til utlegg_forslag, som leser tekstlaget — og et bilde over 5 MB sendes ikke. Vertsagenten (§8.3) gir det samme bildet videre: en verktøymelding bærer bare tekst på den OpenAI-kompatible tråden, så bildene følger etter verktøysvarene som én brukermelding med image_url-deler (data-URL). Begge skinnene går gjennom samme Server::execute_tool, som nå svarer med tekst, feilflagg og eventuelt bilde. Hele samtalen sendes på nytt hver tur, så bare de nyeste bildene følger med; et eldre bilde byttes ut med en merknad om å kalle verktøyet igjen — ellers ville en oppgave som leser ti kvitteringer vokst forbi leverandørens grense.

Et verktøykall som feiler kommer tilbake som verktøyinnhold med isError: true, med regnmeds egen melding og HTTP-statusen. Det er med vilje: API-ets feilmeldinger sier hva man skal gjøre («hovedboken inneholder N bilag utenfor importjournalen …», «selskapet var ikke mva-registrert … fjern mva-koden, eller oppdater registreringsstatusen»), og å gjøre dem til en JSON-RPC-feilkode ville kastet bort den eneste delen en agent kan bruke.

En protokollfeil (ukjent metode, ukjent verktøy) er noe annet og svares som JSON-RPC-feil: det er klientens feil, ikke modellens.

crates/regnmed-mcp/src/rolle.rs serverer fire prompter over prompts/get: regnskapsforer, bokforer, ansatt og migrering (den siste er en oppgaveprompt, ikke en rolle). Hver består av felles grunnregler pluss rollen sin.

De er skrevet for en liten modell, og det avgjør formen:

  • Imperativt og konkret. Ingen «du bør vurdere»; en regel modellen må veie er en regel den slipper under press.
  • NEVER-ene først, og uten forbehold. En liten modell følger et flatt forbud pålitelig og et betinget upålitelig.
  • Fast arbeidsrekkefølge. «Gjør A, så B» overlever en kort kontekst; «bruk skjønn» gjør det ikke.
  • Verktøy navngitt presist, enheter gjentatt ved hvert bruk. Øre og kroner er ett sifferskift unna hverandre, og modellen får ingen tilbakemelding når den gjetter galt.
  • «Jeg vet ikke» har en konkret handling: oppgave_svar med status sporsmal. En modell uten et sted å legge usikkerhet dikter opp sikkerhet i stedet.

Innholdet er de to doktrinene produktet alt har bygget to ganger:

  • Bilagstolkning (#34): foreslår, bokfører aldri. Hvert felt bærer sin begrunnelse, og «ingen forslag» er et gyldig svar.
  • Attestering (#47): et menneske godkjenner.

Derfor er standarden forslagsrett, ikke bokføringsrett. Agenten kan få skrivetilgang når eieren vil det — #101 gjør det mulig — men krev_for_maskin finnes for at eieren skal kunne si «alt roboten fører skal jeg ha sett» uten å måtte velge mellom hjelp og kontroll.

En regel må stå der modellen handler (2026-11-17). To grunnregler kom fra en ekte økt: en sats uten oppgitt dato skal ikke dateres i dag (timene som alt lå på prosjektet fikk den aldri), og timer bokfører ingenting (en bestilling om å «utgiftsføre» utviklingstimer ble ført uten et ord om det). Som grunnregler alene endret de ingenting hos en liten modell — ekte_leverandor.rs viste det. Satsverktøyet sa selv at valid_from «utelates = i dag», og verktøyet vant over regelen; ansatt-prosedyren sluttet før svaret, så regelen om timer kom aldri i spill. Først da regelen sto i verktøybeskrivelsen og i prosedyrens siste steg (og valid_from ble påkrevd i skjemaet), fulgte modellen den, tre kjøringer av tre. Lærdommen: en verktøybeskrivelse som motsier en grunnregel vinner, og en regel som ikke står i et steg, blir ikke fulgt. every_role_knows_dated_values_and_that_hours_post_nothing fester alle tre stedene; de to ekte_leverandor-scenariene (a_real_model_does_not_date_a_rate_today_by_default, a_real_model_says_hours_are_not_bookkeeping) prøver dem mot en ekte modell, for hånd.

En vakt i kode: each_role_names_the_tools_its_procedure_depends_on krever at hvert verktøy en rolleprosedyre bygger på både finnes i tabellen og er navngitt i promptteksten. Å døpe om et verktøy uten den testen ville stilletiende sendt hver agent etter noe som ikke finnes — og en liten modell fortsetter å prøve framfor å slutte at instruksen er gal.

Migrasjon 0064. En agent med rolle og verktøy manglet det enkleste: en måte å bli fortalt hva den skal gjøre på, som ikke er en melding i en chat eieren mister.

Tabell Hva
agent_oppgave Bestillingen. Uforanderlig når den er gitt.
agent_oppgave_hendelse Innsettings-bart spor. Nyeste hendelse gjelder.

Statusen beregnes, lagres aldri — samme regel som abonnementsstatus og hver saldo i systemet. Ingen hendelse betyr ny.

  • En endret oppgave er en ny oppgave. Ellers kan ingen etterpå se hva agenten faktisk ble bedt om.
  • utfort og avvist er endelige: en trigger nekter en hendelse på en avsluttet oppgave, så et svar kan ikke trekkes tilbake i stillhet.
  • sporsmal er med vilje ikke endelig. En agent som er usikker skal kunne spørre og fortsette — alternativet er at den gjetter.
  • avvist og sporsmal krever begrunnelse (DB-sjekk). Et avvist svar uten tekst er ikke et svar.

Autorisasjonen er mer presis enn en enkelt rettighet kan uttrykke, og er derfor skrevet ut framfor å finne opp en ny rettighet:

  • Å GI en oppgave krever INTEGRASJON_ADMIN, som kan_delegeres nekter en maskin. En agent kan altså ikke skrive sine egne ordrer — den ene egenskapen som gjør sporet verdt å lese.
  • En agent når sin EGEN kø — leser den og svarer på den — på tilgang til selskapet alene, uansett rolle. Oppgaven er stilt til den; å kreve en rettighet til for å lese egne ordrer strandet bare de smale rollene. Fram til 2026-11-17 krevde det INTEGRASJON_LES, som ansatt-bunten ikke har, så en ansatt-agent over MCP kunne ikke se hva den var bedt om. Den ser og svarer fortsatt bare på oppgaver stilt til den eller til ingen; en annen agents ordrer gir 404 — den ville handlet på dem.
  • Et menneske leser køen med INTEGRASJON_LES og svarer (lukker, trekker tilbake) med INTEGRASJON_ADMIN. Et menneske med samme smale rolle som agenten får fortsatt 403: det er ikke agenten ordren er stilt til.

Den andre døren inn i køen er Meldinger (docs/meldinger.md, 2026-11-16): en melding til en agent oppretter en oppgave stilt til den, og agentens svar legges tilbake i samme samtale. Der kan alle som når agenten gi ordren — selskapets folk og byråets — ikke bare INTEGRASJON_ADMIN, fordi agenten fortsatt bare gjør det rollen dens tillater, og den som spurte står i opprettet_av. En agent starter ikke samtaler selv.

  • GET /companies/{id}/agent/oppgaver?apne= — køen
  • POST /companies/{id}/agent/oppgaver — {melding, integration_id?, frist?}
  • GET /companies/{id}/agent/oppgaver/{oid} — oppgaven + hele sporet
  • POST /companies/{id}/agent/oppgaver/{oid}/svar — {status, notat?}

I portalen: Administrasjon → Oppdrag og integrasjoner, kortet «Oppgaver til en agent». Å gi, trekke tilbake og svare krever INTEGRASJON_ADMIN; uten den er kortet bare lesbart. Uten en aktiv agent sier kortet det og peker til Brukere og roller i stedet for å ta imot en oppgave ingen kan hente. «Trekk tilbake» spør først, siden avvist er endelig. Enter gir oppgaven og sender et svar i samtalen (Shift+Enter er ny linje), og samtalen hentes på nytt når fanen blir synlig igjen, så svaret agenten ga mens du var borte står der. Tidene vises i brukerens egen tidssone.

Hva Hvor
Agent med admin kan migrere, men aldri utvide tilgang tests/grupper/integrasjon.rs
Et menneske må attestere det en maskin bokfører tests/grupper/attestering.rs
Hvert verktøy i tabellen treffer API-et som finnes tests/grupper/agent.rs
Hver rolle tilbys nøyaktig verktøyene vakten slipper gjennom tests/grupper/agent.rs
En agent når egen kø uansett rolle, aldri en annen agents tests/grupper/agent.rs
Bilaget navngir agenten, ikke et subject tests/grupper/agent.rs
Timer agenten fører, føres på agenten; låst dag nektes tests/grupper/agent.rs
En avsluttet oppgave kan ikke gjenåpnes tests/grupper/agent.rs
Hvert skjema er gyldig JSON, hver sti-plassholder er deklarert regnmed-mcp (enhetstester)
Hver rolle bærer grunnreglene og navngir verktøyene sine regnmed-mcp (enhetstester)
null i et argument droppes framfor å bli sendt regnmed-mcp (enhetstester)

De to tilgangsvaktene er sett feile: med machine-filteret fjernet fra Access::has inviterer roboten medlemmer inn i selskapet, og med maskinkrav fjernet fra bokføringstransaksjonen bokfører agenten et 49-kroners bilag uten at noen har sett det.

  • Vi selger ingen tokens. Kunden bringer modellen og regningen. Setningen «vi hoster ingen modell» sto her til 2026-10-29; den er nå avgrenset til én av to skinner, se §8. Vi blir en prompt-proxy for vertsagenten — vi blir ikke en modellselger.
  • Ingen lagret agentbegrunnelse ennå. #103 pekte på at et agentforslag er en PÅSTAND fra en identifiserbar aktør på et tidspunkt, og derfor hører i sporet framfor i en gjenutledning. I dag legger agenten begrunnelsen i agent_oppgave_hendelse eller i bilagsteksten; en egen forslagsflate i innboksen (POST …/inbox/{doc}/forslag) er ikke bygget.
  • Verktøylisten er ikke generert. Se §3 for hvorfor, og for vakten som betaler for valget.
  • Ratebegrensningen er ikke hevet for agenter. Standarden er 120 kall per minutt per integrasjon, per replika. En migrering på 36 dokumenter treffer den; grensen kan heves per integrasjon (integration.rate_limit_min), men et uttrykkelig bulk-endepunkt finnes ikke.
  • Ingen paginering lagt til. Flere listeendepunkter henter alt. Det er et åpent punkt fra #102, ikke en avgjørelse.

8. Vertsagent — den andre skinnen (besluttet 2026-10-29)

Section titled “8. Vertsagent — den andre skinnen (besluttet 2026-10-29)”

Kunden skal kunne opprette en agent i portalen, gi den navn og ansikt, legge inn legitimasjonen til sin egen LLM-leverandør (OpenAI-kompatibelt endepunkt eller OpenRouter), og snakke med den der — og agenten skal arbeide med den tilgangen rollen gir den, som en ansatt eller en regnskapsfører. Målet er at en leder kan sette sammen sin egen arbeidsstokk.

Dette er et TILLEGG, ikke en erstatning. Vi har nå to skinner, og begge består:

Egen agent (§2–§4) Vertsagent (§8)
Hvor løkken kjører kundens maskin vår worker
Hvem ser prompten bare kunden vi, i transitt
LLM-nøkkel kundens konfigurasjon lagret hos oss, kryptert
Transport MCP over stdio HTTP i portalen
Personvern maksimalt avhenger av leverandøravtale

Egen agent blir ikke avviklet: den er den personvernmaksimale veien, og for en kunde som ikke vil at bokføringsdata skal passere oss i det hele tatt, er den det eneste riktige svaret.

Den dyre halvdelen av «agent som ansatt» var aldri praten — den var å gjøre en robot trygg å gi ekte tilgang. Den er bygget og i drift: rollen på integration_grant (#101), maskintaket (Right::can_be_delegated), krev_for_maskin i attesteringen, 33 kuraterte verktøy med JSON Schema (VERKTOY) og fire rolleprompter skrevet for små modeller (rolle.rs). En vertsagent arver alt dette uendret, fordi håndhevingen ligger i transaksjonene og i tilgangsoppslaget — ikke i klienten.

To ting gjenbrukes mer direkte enn ventet:

  • VERKTOY ER funksjonskatalogen. skjema() leverer allerede JSON Schema per verktøy, som er nøyaktig formatet OpenAI/OpenRouter-funksjonskall vil ha. Ingen ny verktøydefinisjon.
  • agent_oppgave_hendelse ER meldingstråden. sporsmal er med vilje ikke terminal — vakten låser bare etter utfort/avvist — og check-constrainten krever notat på den. Agenten spør, mennesket svarer, arbeidet fortsetter. Et chat-vindu er en presentasjon av en tabell som finnes, ikke en ny datamodell.
  1. Agentidentitet — navn (finnes: integration.navn) og et ansikt.
  2. Leverandørkonfigurasjon per agent — endepunkt, modell, nøkkel.
  3. Løkken, som en worker: hent oppgave → bygg meldinger → kall modellen → utfør verktøykall mot vårt eget API med agentens egen identitet → skriv agent_oppgave_hendelse.
  4. Chat-flaten over tråden som finnes.

Nøkkelen lagres kryptert, og det er et bevisst nytt ansvar. Det finnes ingen krypteringsprimitiv i repoet i dag — Stripe-nøkkelen er en miljøvariabel, ikke en rad. En kundenøkkel per selskap er en ny ressursklasse og et nytt bruddmål. Alternativene er dårligere: å ikke lagre den betyr at ingen worker kan arbeide når kunden ikke ser på, som er hele poenget med en arbeidsstokk; og å bruke vår egen nøkkel og måle forbruk er tokensalg, som §7 avviser. Valget er derfor kryptert lagring, med nøkkelen utenfor databasen.

Leverandøren velges av kunden, og det skal stå i UI-et. Å sende hovedbokslinjer til en LLM-leverandør gjør leverandøren til underdatabehandler for kundens regnskapsdata. OpenRouter er her dårligere enn å gå rett til en leverandør, fordi den kan fordele videre til mange. Kunden må velge leverandør og se hvor dataene går, på det tidspunktet agenten opprettes — ikke i en avtaletekst.

Vertsagent krever attestering som standard. Et hallusinert bilag i en append-only kjede ligger der for alltid; det kan bare rettes med et motbilag, som er riktig men støyende. krev_for_maskin ble bygget for akkurat dette (#47, §5), og for en vertsagent står det PÅ med mindre eieren uttrykkelig slår det av. En agent bør også ha et tak på kall og tokens: integration.rate_limit_min er den ene spaken som finnes i dag.

  1. Agentidentitet — navn og ansikt. Levert 2026-10-29.
  2. Leverandørkonfigurasjon med kryptering og dataflyt-opplysning. Levert 2026-10-29, se §8.2.
  3. Workeren — gjenbruker VERKTOY og rolle.rs, skriver hendelser. Egen deployment, ikke inne i API-ets 64 MB (frugality.md); NATS JetStream finnes alt for denne formen for arbeid (mail-skinnen, og regnid-mail-worker er mønsteret).
  4. Chat-flaten.
  • Selvbetjent klientregistrering mangler fortsatt. LUKKET 2026-10-29, se §8.6. Avgjørelsen som sto åpen er tatt: identiteten blir fortsatt per agent, og regnmed utsteder fortsatt ingenting selv — men PROVISJONERINGEN flyttet bak et nytt, smalt endepunkt i regnid, slik at kunden aldri ser en client_id.
  • Meldingstråden har ingen egen «svar»-status. Et menneskes svar på et sporsmal legges inn som pagar med notat. Det virker, men tråden leses som statusoverganger framfor meldinger. En svar-status eller en egen meldingstabell retter det når chat-flaten bygges.
  • Ingen bildeopplasting. Ansiktet er initialer, farge og et ikon fra ikoner.js — ikke et opplastet bilde. Grunnen står i §8.1.
  • Ingen nøkkelrotasjon. Byttes AGENT_SEALING_KEY, lar ingen lagret leverandørnøkkel seg åpne mer, og hver agent må få nøkkelen sin på nytt. Se §8.2 — det er en kjent begrensning, ikke en forglemmelse.

Et ansikt er initialer + en farge + et ikon, ikke et opplastet bilde. Tre grunner, i vekt:

  1. Mennesker i regnmed har ikke profilbilde. UserMenu.svelte tegner initialer, fordi identitetsdata eies av regnid og speiles ved innlogging (#68). En agent med opplastet bilde der et menneske har initialer er inkonsekvent i den retningen som er vanskeligst å forsvare.
  2. Opplastede bilder er en ny flate å tjene brukerinnhold fra — størrelse, innholdstype, sniffing, hasj-sjekk ved nedlasting. Vi har mønsteret (vedlegg, innboks, kvitteringer), men det er en egen kostnad for et ansikt.
  3. Gjenkjennelighet er det faktiske kravet, og farge + ikon + initialer gir fem agenter fem tydelig ulike ansikter uten en byte bildedata.

Fargen er daisyUI-ens egne semantiske farger, så ansiktet følger temaet som alt annet (temakontrakten). Den valideres mot en kjent liste i Rust — ikke fordi et fritekstfelt ville vært utrygt i databasen, men fordi verdien ender som et CSS-klassenavn i portalen, og Tailwind v4 genererer bare klasser den finner i kilden: en dynamisk bg-{farge} ville ikke eksistert i CSS-en. Portalen har derfor en statisk tabell farge → klassestreng, og serveren slipper ingenting gjennom som ikke står i den.

Navnet er integrasjonens eget og deles av alle dens oppdrag — akkurat som person.name er personens, ikke per selskap. Redigeres det fra selskap A, endres det også for selskap B. Det er modellen fra §1 (en agent er en bruker), ikke en forglemmelse.

Endepunkt: PUT /companies/{id}/integrations/{iid} (IntegrasjonAdmin) — navn, kontakt, farge og ikon. Tilgangsnivået endres ikke her: en rolle byttes ved å trekke tilbake og gi en ny, fordi integration_grant er uforanderlig med vilje (0033-vakten).

Migrasjon 0066 gir agent_llm: leverandør, adresse, modell og den forseglede nøkkelen, per (integrasjon, selskap).

Ikke per integrasjon alene. En integrasjon er ÉN identitet som kan ha oppdrag i flere selskaper, og navnet deles mellom dem (§8.1) — men en leverandørnøkkel er noens REGNING og noens valg av databehandler. Selskap A skal ikke kunne bestemme hvilken modell selskap B-s arbeid kjører på, og enda mindre sende B sin egen faktura.

Tabellen er innsettings-bar, nyeste rad gjelder — samme daterte mønster som attestation_policy, abonnement_pris og sats. Det koster ingen ekstra tabell og svarer på spørsmålet som betyr noe etterpå: hvilken leverandør ble hovedboken vår sendt til, når, og hvem bestemte det. Å slå av modellen er en ny rad (aktiv = false), ikke en sletting, så sporet fortsetter å si hva som var sant før.

Nøkkelen har ingen vei ut. GET …/integrations/{iid}/llm svarer med leverandør, modell og nokkel_lagret: true — aldri verdien. fetch_llm_key er en egen funksjon fra hent_llm nettopp slik at det å lese oppsettet for visning ikke kan bli kallet som dekrypterer. Testen sjekker mot HELE svarkroppen, ikke mot et felt: en lekkasje kommer som et felt ingen tenkte på. Begge vaktene er sett feile — med klartekstlagring svarer databasesjekken, og med nøkkelen lagt i svaret svarer lekkasjesjekken.

Forseglingen er regnmed-core::secret: XChaCha20-Poly1305, tilfeldig nonce per forsegling lagret foran chifferteksten. Autentisert, så en rad noen har endret i databasen FEILER framfor å dekryptere til noe annet — en forfalsket rad blir en feilmelding, ikke en tulle-API-nøkkel sendt til en leverandør. Dette er det ene stedet i arbeidsområdet som ikke håndruller formatet sitt; begrunnelsen står i modulens egen toppkommentar.

https kreves på adressen: kundens nøkkel og hovedbokslinjer går over den. annet finnes så en kunde kan peke på sin egen gateway uten at vi slipper en ny versjon.

Nøkkelen vår er konfigurasjon, aldri en rad. AGENT_SEALING_KEY, 64 hex-tegn. Navnet er valgt med vilje: den er ikke agentens nøkkel, den er nøkkelen som FORSEGLER agentens — både leverandørnøkkelen her og klienthemmeligheten i §8.3. Den het AGENT_NOKKEL fram til 2026-10-29, og det navnet leste som «agentens nøkkel», altså som den ene tingen den ikke er.

Mangler den, er skinnen AV og portalen sier det framfor å tilby et skjema som ville lagret en nøkkel vi ikke kan beskytte; er den ugyldig, STARTER IKKE prosessen — en nesten-riktig nøkkel er en konfigurasjonsfeil noen ellers finner uker senere, når en agent stille står uten modell.

Lag den og legg den inn utenfor git (docs/secrets.md er absolutt):

Terminal window
openssl rand -hex 32
kubectl -n regnmed create secret generic agent-credentials \
--from-literal=sealing-key=<verdien>

Secretet må finnes FØR første apply: en secretKeyRef til et secret som ikke finnes gir CreateContainerConfigError, synlig bare i pod-hendelsene (samme felle som stripe-credentials, se .env.example). Prod og test har hver sin nøkkel — et brudd i test skal ikke åpne prods rader. Opprettet i begge 2026-10-29.

Ta vare på den. Verdien ble generert rett inn i clusteret og finnes ingen andre steder. Les den ut og legg den i passordhvelvet:

Terminal window
kubectl -n regnmed get secret agent-credentials \
-o jsonpath='{.data.sealing-key}' | base64 -d

ROTASJON FINNES IKKE. Byttes nøkkelen, er hver lagret leverandørnøkkel uåpnelig, og hver agent må få sin på nytt gjennom portalen. Det er levelig nå — ingen agenter er i drift — og det blir dyrere jo lenger vi venter. Den riktige veien er en nøkkel-id per rad og en omforsegling som leser med den gamle og skriver med den nye; det er ikke bygget, og det hører sammen med steg 3.

crates/regnmed-agent — eget binær, regnmed-agent run. Den tar åpne agentoppgaver som er stilet til en agent med aktiv modell, kjører dem, og skriver utfallet i agent_oppgave_hendelse.

Avgjørelsen §8 lot stå åpen er tatt: ingen ny autentiseringsvei. Vertsagenten henter token med client_credentials som seg selv, nøyaktig som en agent på kundens egen maskin. integration_grant, maskintaket og attesteringsreglene gjelder uendret, håndhevet der de alltid var. Workeren kjører sløyfen og holder modellnøkkelen; den holder ingen myndighet. Alternativet — å la workeren handle «på vegne av» en agent fordi den er innenfor tillitsgrensen vår — ville lagt en andre dør inn i hovedboken, og hele §1 finnes for å slippe det.

Prisen er at agenten trenger en klienthemmelighet. Migrasjon 0067 legger den på integration, forseglet med samme nøkkel som modellnøkkelen. Oppdaterbar, ikke innsettings-bar som agent_llm: et spor over forkastede leverandørVALG er bevis verdt å ha, et spor over forkastede HEMMELIGHETER er en forpliktelse.

Ingen blir spurt om den (2026-11-18). Systemet har ÉN hemmelighet mot regnid — provisjoneringshemmeligheten (§8.6) — og med den lager regnmed en egen identitet til hver agent i bakgrunnen. En agent registrert for hånd med egen client_id har aldri gitt oss sin, og regnid lagrer bare en hash, så den kan ikke hentes. Før spurte «Gi modell»-dialogen eieren om «Klienthemmelighet fra regnid» — noe ingen kunde vet hva er, og i prod ble feltet lagret tomt fem ganger på rad mens agenten så ferdig satt opp ut.

Nå finnes ikke feltet. Får en agent uten lagret hemmelighet en modell, provisjonerer PUT …/llm en ny identitet og flytter agenten dit: samme navn, ansikt, rolle, kontakt og instrukser, nytt grant, og det gamle grantet avsluttes SIST — feiler noe underveis, avsluttes det nye i stedet og den gamle agenten står urørt. Svaret bærer den nye integration_id. Prisen: den håndlagde klienten mister tilgangen (den lokale kopien av hemmeligheten slutter å virke), historikken deles på to identiteter med samme navn, og oppgaver adressert til den gamle identiteten må gis på nytt. Vakten er a_model_for_an_agent_without_a_secret_moves_it_to_a_fresh_identity (integrasjon.rs, mot en falsk regnid), sett feile med provisjoneringen slått av.

Begge skinnene kjører samme kode. Verktøykatalogen bygges av VERKTOY, systemprompten av role::prompt (via prompt_for_role), og kallet går gjennom Server::execute_tool — samme dispatcher som MCP-serveren. Transporten skiller; oppførselen skal ikke, og den sikreste måten å få to skinner til å oppføre seg likt er å gi dem samme kode. Begge filtrerer tabellen med Server::offered_tools, så samme rolle får samme meny (§3).

Rollen velger prompten — gjennom en tabell, ikke gjennom navnet (rettet 2026-11-16). Tilgangen sier bokforing, prompten heter bokforer: to vokabularer. Workeren slo opp rollenavnet som promptnavn, fant ingenting og falt stille tilbake til ansatt, så HVER vertsagent med rollen Bokføring eller Administrator fikk beskjed om at den var ansatt og avviste arbeidet sitt («Min rolle er avgrenset til å føre timer»). prompt_for_role i regnmed-agent er nå tabellen: admin → regnskapsforer, bokforing → bokforer, alt annet (ansatt, les, selskapets egne roller) → ansatt, den smaleste — prompten gir aldri myndighet, det gjør tilgangsvakten, så en for smal prompt gjør bare agenten forsiktig. Testen every_role_gets_the_prompt_for_its_job fester at hver rolle når en ekte prompt; den gamle testen sendte PROMPTnavnet der rollenavnet hører hjemme, og det var nettopp det som skjulte feilen.

Kan den ikke starte, sier den det i oppgaven. Mangler en agent regnmed kjører aktiv modell, klienthemmelighet eller tilgang, skriver workeren et sporsmal med hva som mangler og hvor det ordnes — i oppgavens spor, der den som spurte leser, og ikke bare i prosessens logg. Spørsmål, ikke avvisning: når en administrator har ordnet det, kjører et svar oppgaven på nytt. «Regnmed kjører den» betyr at en modell er satt opp her eller hemmeligheten er lagret (agentllm::runs_here); uten noen av delene er agenten kundens egen (eller ingens ennå), køen ringer likevel på, og workeren lar oppgaven ligge for agenten som henter sin egen kø.

Sløyfen stopper etter MAX_TURNS (12) og SIER at den stoppet. En sløyfe som ikke stopper bruker kundens penger; en agent som stille gir opp er verre enn en som melder fra om en vegg.

Modellen avslutter med en markør — FERDIG:, SPØRSMÅL: eller AVVIST: — som blir statusen køen alt kjenner (#103). Workeren finner ikke opp egne. Tekst uten markør GJETTES IKKE: workeren sender svaret tilbake én gang med beskjed om å gjenta det med riktig markør, og modellen — som ser sitt eget svar rett over — klassifiserer det selv. Forblir svaret umerket, blir det sporsmal, aldri utfort. Bare en uttrykkelig FERDIG: lukker en oppgave. sporsmal er ikke terminal i 0064-vakten, nettopp fordi agenten skal kunne fortsette når noen har svart — og et menneske som ser at jobben faktisk er gjort, lukker den selv. Påminnelsen koster én ekstra tur, og bare når modellen glemte markøren. Vakten er an_unmarked_reply_is_sent_back_to_be_marked (agent.rs), sett feile med påminnelsen slått av.

Leverandøren er OpenAI-kompatibel /chat/completions med tools — grunnen til at dette ble lite. OpenAI, OpenRouter og de fleste selvhostede gatewayer snakker samme protokoll, så én klient dekker det kunden sannsynligvis tar med, og annet dekker resten uten en ny versjon fra oss. Felter vi ikke modellerer ignoreres framfor å avvises: dette er en wire vi ikke eier.

Verifisert end-to-end mot en falsk leverandør (agent.rs): modellen ber om saldobalanse, workeren kjører det mot det EKTE routeren med agentens eget token, mater svaret tilbake og rapporterer utfort. Testen sjekker at verktøysvaret bærer data fra API-et — og den er sett feile: med dispatcheren kortsluttet til å svare «ok» uten å kalle noe, sier den fra.

  • Kjørt mot ekte leverandør 2026-10-29, og det fant to feil den falske ikke kunne finne (se §8.4). Lærdommen fra Stripe-integrasjonen (punkt 56 i CLAUDE.md) holdt: payloads skrevet ut fra hva koden LESER bekrefter bare kodens egen antakelse.

  • Utrullet 2026-10-29 som CronJob hvert femte minutt (deploy/shared/agent-worker.yaml), concurrencyPolicy: Forbid fordi oppgavene ikke låses mens de kjøres — to samtidige kjøringer kunne plukket samme oppgave og kjørt modellen to ganger på kundens regning. regnmed-agent har eget budsjett i frugality.md (8 MB, målt 5,4). Uten åpne oppgaver spør kjøringen databasen og avslutter; den rører ikke leverandøren.

    To ting å vite fra selve utrullingen. (a) .dockerignore ekskluderer alt og slipper inn navngitte stier, så en ny COPY i Dockerfile uten en tilsvarende linje der feiler bygget på en fil som nettopp ble kompilert — fila gjør jobben sin, men feilmeldingen peker på Docker framfor på .dockerignore. (b) Manifestet nådde test før imaget som inneholdt binæret: Flux applyer deploy/test fra main med den image-pinnen som står der NÅ, så tre planlagte kjøringer feilet på et image uten /app/regnmed-agent før neste pin kom. Vinduet lukker seg selv, men en ny CronJob for et nytt binær bør ikke landes før imaget som bærer det.

  • Ingen strømming. Oppgaven kjøres ferdig før noe skrives. Chat-flaten (steg 4) vil ville ha delsvar.

  • Ingen kostnadsgrense. MAX_TURNS begrenser antall turer, ikke antall tokens. integration.rate_limit_min begrenser kall mot VÅRT API, ikke mot leverandøren.

  • Selvbetjent klientregistrering mangler fortsatt. Klienthemmeligheten må komme fra en operatør som kjørte regnid add-client. Det er samme hull §8 åpnet med, og det er nå i veien for den vanlige kunden.

crates/regnmed-api/tests/ekte_leverandor.rs er en håndkjørt prøvebenk mot OpenRouter. Den koster penger, så testene er #[ignore] og kjører bare når de bes om ved navn (-- --ignored), aldri bare fordi OPEN_ROUTER_KEY står i .env — det gjorde de en tid, og hver fulle testkjøring på en utviklermaskin sendte da en runde kall til leverandøren (endret 2026-11-16). Uten nøkkelen gjør de fortsatt ingenting. Modellen er en GRATISMODELL som standard (nvidia/nemotron-3.5-lightning:free); en modell uten :free nektes med mindre REGNMED_TESTMODELL_PAID=1 er satt. Den fant to feil som den falske leverandøren ikke kunne finne, og det er grunnen til at den finnes.

(a) Et ubesvart spørsmål lukket oppgaven. gemini-2.5-flash-lite spurte hvilken dato i 2026 som var ment, uten SPØRSMÅL:-prefikset. Fallbacken leste umerket tekst som utført — og utfort er TERMINAL i 0064-vakten, så oppgaven ble lukket og spørsmålet forsvant med den. Første retting leste umerket tekst med spørsmålstegn som sporsmal; det holdt til nemotron-3.5-lightning:free (2026-11-17) spurte i fet skrift med en parentes etter, og et spørsmål i ren prosa uten «?» ville sluppet gjennom uansett. Hver heuristikk over modellens fritekst taper mot neste modell, så workeren slutter å gjette: umerket tekst sendes tilbake for å merkes, og det som forblir umerket blir sporsmal (§8.3). Asymmetrien avgjør regelen: å være feilaktig IKKE-terminal er gjenopprettelig (et menneske leser notatet og lukker), å være feilaktig terminal er det ikke.

(b) En bokfører kunne ikke føre et bilag. Bedt om å bokføre en kontant utgift svarte gpt-4o-mini: «Jeg kan ikke bokføre bilaget fordi jeg ikke har et vedlegg tilgjengelig for opplasting.» Den hadde rett — tabellens eneste posteringsverktøy var bilag_bokfor, som bokfører et INNBOKSDOKUMENT. Ruten for manuell føring (#70, POST …/vouchers) fantes i API-et og manglet i tabellen. Det er kostnaden ved en KURATERT liste (§3), og agent.rs kunne ikke se den: den sjekker at verktøyene i tabellen treffer API-et, ikke at API-ets viktige ruter er i tabellen. Nytt verktøy bilag_for, og det UTØVES i agent.rs framfor å stå på unntakslisten — det skriver til hovedboken, det ene stedet et sklidd verktøy gjør skade i stedet for bare å feile.

Verifisert etterpå, mot ekte modell: bilag 2026-1 bokført, 50 000 øre debet, lest tilbake FRA HOVEDBOKEN og ikke fra modellens egen påstand.

Observert underveis, ikke feil: to 8B-modeller er borte fra OpenRouter (qwen/qwen3-8b avviklet 9. okt 2026, mistralai/ministral-8b uten leverandør). Leverandørens egen feilmelding gikk uendret ut i oppgavens notat, som er oppførselen §8.3 lover — kunden leser «was deprecated», ikke «noe gikk galt».

Kjente modeller som gjorde jobben: openai/gpt-4o-mini, qwen/qwen3.7-flash, meta-llama/llama-3.1-8b-instruct, google/gemini-2.5-flash-lite (som spør oftere enn den gjør).

Chat-flaten er en VISNING av agent_oppgave_hendelse, ikke en ny datamodell. Tråden fantes fra #103, fordi sporsmal med vilje ikke er terminal i 0064-vakten. Derfor finnes det ingen «slett melding» her: sporet er innsettings-bart, og et svar kan ikke trekkes tilbake.

Ingen ny status. §8 noterte at tråden mangler en egen «svar»-status, og at et menneskes svar lander som pagar med notat. Det viste seg å være RIKTIG framfor et hull: pagar sier at arbeidet fortsetter, notatet er det som ble sagt, og av sier hvem som sa det — alt vi trenger for å tegne to sider. Og det gjør oppgaven plukkbar igjen for workeren, som hopper over sporsmal. En ny status ville kostet en migrasjon og et nytt tilfelle i hver match, for ingenting.

Tråden mates tilbake til modellen. Dette var det virkelige hullet, og det var ikke i UI-et: run_loop fikk bare bestillingen, så en agent som hadde spurt og ble plukket opp igjen ville spurt om det samme for alltid — og da hadde det ikke hjulpet at sporsmal er ikke-terminal. run_task bygger nå replikkene av historikken: hendelser skrevet av agentens eget navn blir assistant, resten user, og en bar pagar uten notat («begynte å arbeide») er ingen replikk. Testfestet i agent.rs: systemprompt, bestilling, agentens eget spørsmål som assistant, og menneskets svar som user — i den rekkefølgen.

Boblene er håndrullet. daisyUIs chat-komponent kostet ~2,3 KB i dist for ren utsmykking, og budsjettet (frugality.md) hadde 7 KB igjen; flex og rounded-box gjør samme jobb med klasser bundelen alt har. Samme avveining som ikonene (#67): vi skriver markupen, temaet eier fargene. Fargene er bg-primary for mennesket, bg-base-200 for agenten, bg-warning for et spørsmål og bg-error for en avvisning — statusen bærer fargen, så en oppgave som venter på deg er synlig uten å leses.

Verifisert i nettleseren hele veien: agenten spør, svaret sendes fra kortet, nyeste status blir pagar, og oppgaven er plukkbar av workeren igjen (sjekket i databasen, ikke i UI-et).

Kjørt ende til ende i prod (2026-11-18, v0.15.0–v0.15.1)

Section titled “Kjørt ende til ende i prod (2026-11-18, v0.15.0–v0.15.1)”

Første gang en agent har ARBEIDET i et cluster: RegnmedAgent i BOGENTECH AS (rolle bokforing, anthropic/claude-haiku-5.5 via OpenRouter), med token hentet av workeren i prod fra agentens egen identitet. Hele veien gikk gjennom portalen, køen og workeren — ingenting ble kjørt for hånd.

  • Spørsmål i stedet for gjetning. «La oss sette en timesats til 1650 kr på prosjekt 10001.», uten dato. Workeren plukket oppgaven 0,1 s etter at den ble gitt; seks sekunder senere var den sporsmal: hvilken dato satsen skal gjelde fra, hva gjeldende sats er, at førte timer beholder sin, og at ingenting var satt ennå. Ingen rad i prosjekt_sats.
  • Svaret fullførte jobben. Svaret «2026-12-01» fra samtalen gjorde oppgaven plukkbar igjen; ni sekunder senere sto satsen 165 000 øre fra 2026-12-01, bokført av RegnmedAgent, med den gamle satsen urørt, og oppgaven var utfort med et notat om hva som ble gjort.
  • Bare lesing. «Hvor mange prosjekter har selskapet, og hva heter de? Bare les, ikke endre noe.» ble utfort på fem sekunder med riktig svar, og ingenting ble skrevet.

Tre feil kom fram på veien dit, og ingen av dem kunne testene finne: (a) agenten var registrert for hånd og regnmed hadde ikke hemmeligheten dens — dialogen spurte eieren om den, og feltet ble lagret tomt fem ganger (nå provisjonerer regnmed en ny identitet i bakgrunnen, §8.3, #269); (b) oppgavelisten fulgte ikke agenten — den viste «ny» mens agenten spurte og «pågår» etter at den var ferdig, fordi en oppgave gitt fra kortet ikke har noen samtaletråd som melder fra (nå spør listen igjen mens en oppgave er ny/pagar, #270); og (c) en umerket avslutning kunne lukke en oppgave som utført (nå sendes den tilbake for å merkes, §8.4, #268).

Et spørsmål varsles på e-post (2026-11-18)

Section titled “Et spørsmål varsles på e-post (2026-11-18)”

Når en agent svarer sporsmal, får den som GA oppgaven en e-post med oppgaven, spørsmålet og en lenke til samtalen. Før ventet spørsmålet til noen tilfeldigvis åpnet kortet — i prod sto det der uten at noen visste det.

  • Til hvem: personen som ga oppgaven. opprettet_av er bare et visningsnavn og når ingen, så migrasjon 0092 legger til created_by_person; den settes ved opprettelse, og tabellen er fortsatt innsettings-bar. Adressen er den personen har NÅ (speilet fra IdP-en ved innlogging). Har personen mistet tilgangen til selskapet siden, sendes ingenting — e-posten bærer selskapets data. Enhver tilgang teller, ikke INTEGRASJON_LES spesielt; tabellen fra rolle til rettighet bor i regnmed-api, og workeren når den ikke.
  • Ikke for oppgaver fra samtalen. Kom oppgaven fra Meldinger, lander spørsmålet der med ulest-merket sitt; en e-post per spørsmål ville vært støy. Oppgaver gitt før 0092 har ingen person og varsles ikke.
  • Begge skinnene: den vertede workeren og API-et (en agent på kundens egen maskin som svarer over MCP) kaller samme regnmed_mail::notify_question, så regelen for hvem som varsles står ett sted (regnmed_db::agent_task::question_email). Svaret er alt lagret når e-posten sendes, så en kø som er nede feiler aldri agentens svar.
  • Spørsmålet skrives for et menneske. Den første e-posten i prod spurte «Hvilken dato skal timesatsen … gjelde fra (valid_from)?» — et feltnavn i en e-post til en eier. Regel 6 i grunnreglene, avslutningsreglene i workeren og notat-feltet på oppgave_svar sier nå: vanlige ord, ingen feltnavn eller verktøynavn, beløp i kroner. Med en gratismodell ble alle tre spørsmålene i prøvebenken rene etterpå (før: «for å kalle prosjekt_sats_sett», beløpet i øre). Samme runde fant «reply med vanlig text» i workerens egne avslutningsregler — #134-skaden, i en fil språkvakten ikke leste. Vakten er nå en delt funksjon (role::english_in_prose) som også leser workerens tekst.
  • Lenken bygges av PORTAL_BASE_URL, som workeren nå også har (prod og test); uten den sier e-posten hvor i portalen samtalen står.

Vakten er an_agents_question_is_mailed_to_whoever_gave_the_task (utsendelse.rs, mot en ekte nats-server): e-posten kommer fram med spørsmål, oppgave og lenke, utfort sender ingen ny, en oppgave uten person varsler ingen, og en person uten tilgang varsles ikke. Sett feile med varslingen koblet fra.

Varslingssenteret og markøren (2026-11-18)

Section titled “Varslingssenteret og markøren (2026-11-18)”

Ved siden av profilen står en bjelle med antallet spørsmål fra agenter som venter på DEG, på tvers av selskapene du når; listen lenker rett til samtalen. Ved innlogging sier en melding én gang hva som venter. Administrasjon i menyen og fanen «Oppdrag og integrasjoner» bærer det samme tallet for selskapet du står i.

  • Utledet, aldri lagret. GET /notifications lister oppgaver med nyeste status sporsmal; når noen svarer, forsvinner varselet. Derfor finnes ingen lest/ulest-tilstand å holde i takt, og bjella, markøren og oppgavelisten kan ikke være uenige.
  • Samme vakt som køen. Hvert selskap sjekkes med INTEGRASJON_LES, så senteret viser aldri noe personen ikke kan åpne. En maskin får en tom liste.
  • Hentes ved innlogging, ved hver hendelse i meldingsstrømmen, hvert minutt mens fanen er synlig, og med en gang oppgavelisten endrer seg.

Vakten er the_notification_centre_lists_waiting_agent_questions (integrasjon.rs): spørsmålet listes for admin, ikke for en ansatt uten retten (sett feile med vakten fjernet), ikke for maskinen, og er borte når det er besvart. Verifisert i nettleseren mot en lokal API: bjella, menymarkøren, fanemarkøren og velkomstmeldingen, og alle tre tømmes når spørsmålet besvares.

  • Ingen strømming. Oppgaven kjøres ferdig før noe skrives, så et svar dukker opp i ett stykke. Det merkes mest på en lang oppgave.

8.6 Agenten opprettes i portalen (levert 2026-10-29)

Section titled “8.6 Agenten opprettes i portalen (levert 2026-10-29)”

Fram til nå endte hver agent med det samme: «kjør denne kommandoen på serveren vår». Det er ikke en liten friksjon, det er en sperre — en regnskapsfører som vil ha en robot kan ikke bes om å skrive regnid add-client --grant-type client_credentials --confidential, og en funksjon ingen tar i bruk er ikke levert.

Innsigelsen mot å fjerne CLI-en var feil på ett punkt. Den var at klientregistrering er «en egen, mer overveid handling». Det stemmer fortsatt. Men handlingen er overveid fordi NOEN HAR BESTEMT at den skal kunne skje — ikke fordi et menneske skriver den inn hver gang. Så overveielsen flyttet opp ett nivå: regnid stoler på nøyaktig de klientene som står i PROVISION_CLIENTS, og ingen andre. Det er driftskonfigurasjon, ikke data; en angriper som kommer inn i databasen når den ikke.

Dette er samme form som LLM-nøkkelen alt hadde. Den er også en systemlegitimasjon brukeren limer inn i et skjema og aldri tenker på igjen. Klient-id-en var det samme slaget ting, og ble behandlet som noe kunden måtte forstå.

Mest av alt dette: agenten har fortsatt sin egen identitet. Den henter token som seg selv, med client_credentials, og går gjennom integration_grant, maskintaket (Right::can_be_delegated) og attesteringsreglene som før. Snarveien vi vurderte og forkastet — ÉN privilegert legitimasjon som workeren bruker til å opptre som hvilken som helst agent — ville gjort én lekkasje til alle agenter i alle selskaper. Den står fortsatt forkastet.

Autentisert med HTTP Basic (klient-id + hemmelighet), og kalleren må stå i PROVISION_CLIENTS. Listen sjekkes FØR hemmeligheten, så en klient som ikke får provisjonere lærer ikke om den gjettet riktig.

Det den kan lage er smalt ved konstruksjon: client_credentials bare, konfidensiell bare, ingen redirect-URI-er. En stjålet provisjoneringshemmelighet kan altså ikke bli et innloggingsendepunkt — den kan bare lage roboter, som relying party-en så må gi tilgang før de kan noe som helst. tests/provision.rs i regnid fester alle fire avslagene, og allowlist-vakten er SETT FEILE.

audience følger med fra regnmeds egen OIDC_AUDIENCE, lest gjennom Verifier::audience() i stedet for en konstant: en klient uten riktig aud logger seg pent inn og får så 401 på hvert eneste kall, uten spor noe sted (CLAUDE.md punkt 56).

Ett kall lager hele agenten — identitet, tilgang, ansikt, instrukser og modell. client_id er valgfri: oppgis den, brukes den (agenten kunden kjører selv, skinne 1), ellers lages den.

Rekkefølgen er valgt etter hva et halvferdig kjør etterlater seg. IdP-klienten lages FØRST, fordi en maskinklient uten grant kan hente token og ikke gjøre noe som helst — den er inert. Motsatt rekkefølge ville etterlatt kunden med en agent i sin egen liste som aldri kan autentisere.

Konfigurasjon: REGNID_PROVISION_CLIENT_ID + REGNID_PROVISION_SECRET (begge eller ingen, kortskinne-regelen), og REGNID_BASE_URL når IdP-en ikke nås på issuer-adressen. Uten dem spør portalen om en client_id som før — den gamle veien er fortsatt der, bare ikke lenger normalen.

Egne instrukser per agent (migrasjon 0068)

Section titled “Egne instrukser per agent (migrasjon 0068)”

integration.systemprompt: tekst som legges til ETTER rolleprompten og FØR avslutningsreglene. Rekkefølgen betyr én ting og bare én — den lar instruksene spesialisere («strøm bokføres på 6340», «spør Aud ved tvil») uten å fortrenge hverken rollens regler eller markørene tolk() leser.

Den betyr IKKE noe for tilgang. Hva en eier enn skriver her, er rollen på grantet det access::require håndhever på hvert kall agenten gjør: det verste en dårlig instruks får til er en agent som prøver ting den blir nektet. Grensen ligger i oppslaget, aldri i prompten.

Taket er 4000 tegn, og det er en kostnadsgrense, ikke en smaksdom: hele prompten sendes med HVER modelltur, så en roman her er kundens egen regning, tur etter tur.

Kortet flyttet fra Oppdrag til Administrasjon → Brukere og roller. Begrunnelsen er §1s egen setning: en agent ER en bruker. Da er «hvem har tilgang her, og som hva?» det samme spørsmålet for en robot som for en ansatt, og det skal stilles på én side.

Rollen kan endres der den vises (PUT …/integrations/{iid}/rolle). Under panseret er det fortsatt tilbakekalling pluss et nytt grant, i ÉN transaksjon — et grant er uforanderlig (0033), så den gamle rollen blir stående sann for dagene den gjaldt. Samme rolle to ganger avvises: ellers ville hver lagring lagt på en rad og sporet sluttet å bety noe.

Funnet i nettleseren, ikke i testene: etter et rollebytte står samme agent med to rader, og tabellen var nøklet på integration_id. To like nøkler kaster i en Svelte-mal, og et ukastet unntak der FRYSER komponentens reaktivitet — kortet ble dødt, ikke feil (CLAUDE.md punkt 68, andre gang). Listen bærer nå grant_id, og testen fester at hver rad har sin egen nøkkel mens integration_id er felles.

  • Ingen nøkkelrotasjon for provisjoneringshemmeligheten. Byttes den, må PROVISION_CLIENTS og regnmeds config endres sammen.
  • En mislykket provisjonering etterlater ingenting hos kunden, men kan etterlate en ubrukt klient i regnid. Den er inert (ingen grant), og [provision]-loggen navngir den, men ingen rydder den bort.

8.7 Arbeidskø i stedet for CronJob (levert 2026-10-29)

Section titled “8.7 Arbeidskø i stedet for CronJob (levert 2026-10-29)”

CronJobben kjørte hvert femte minutt med concurrencyPolicy: Forbid. Det betydde ÉN agentoppgave om gangen for HELE plattformen — ikke én per selskap. En bokfører som malte seg gjennom tolv turer blokkerte alle andres agenter til den var ferdig eller traff 900-sekundersgrensen.

Det er ikke en forsinkelse man justerer bort. Det er et tak på én, og «hvert femte minutt» var aldri den egentlige kostnaden.

NATS JetStream stod alt i begge clusterne og var alt en avhengighet (regnmed-mail), så dette krevde ingen ny infrastruktur.

agent_oppgave i databasen er fortsatt autoritativ: den vet hvilke oppgaver som står åpne og hva som skjedde med dem. En melding på regnmed.agent.oppgave sier bare «se nå» i stedet for «se innen fem minutter». To konsekvenser, begge med vilje:

  1. En tapt melding koster VENTETID, ikke arbeid. Feiebrettet — regnmed-agent run, timelig CronJob — finner oppgaven uansett. En NATS-nedetid setter altså agentene tilbake til oppførselen de hadde før køen fantes, framfor å stoppe dem.
  2. En duplisert melding koster INGENTING, fordi workeren tar en lås i databasen før den gjør noe. At-least-once er greit når det som leveres er et puff.

Hva som teller som duplikat (endret 2026-11-16): meldings-id-en er {oppgave}:{årsak}, der årsaken er oppgaven selv når den opprettes og meldingen eller svaret som fortsetter den. Samme årsak sendt to ganger innenfor strømmens duplikatvindu (120 s) blir ett puff; et NYTT svar blir det aldri. Før var id-en oppgaven alene, og et andre «Prøv igjen» 110 sekunder etter det første ble kastet som duplikat av et puff som alt var arbeidet av — oppgaven sto som «jobber med det» uten at noen gjorde det, til feiebrettet kom. Testen (taskqueue::a_new_reply_is_never_a_duplicate) er sett feile med den gamle id-en.

Meldingen bærer bare id-er. Hva agenten leser og skriver blir mellom workeren og API-et; å legge regnskapsdata på en delt strøm ville utvidet hvor de dataene ligger lagret uten å gi noe — workeren må slå opp i databasen uansett.

Hvorfor en lås når en work queue alt leverer til én konsument? Fordi ack_wait må være lang — en modelltur tar minutter — og en re-levering etter at den utløper ville satt worker nummer to på en oppgave worker nummer én fortsatt kjører. Den oppgaven bokfører bilag. At-least-once pluss en ubeskyttet hovedbokskriving er nøyaktig kombinasjonen dette systemet finnes for å hindre.

agent_task_claim er derfor et LEIEFORHOLD, ikke et spor: raden slettes når oppgaven er ferdig. Hva agenten gjorde står i agent_oppgave_hendelse, som er innsettings-bar og forblir det.

Å ta låsen er ÉN setning (insert … on conflict do update … where claimed_at < now() - interval), altså atomisk: enten holder du raden eller så gjør noen andre det, og ingen rekkefølge av lesere kan få to til å tro de vant. Testen kjører ti samtidige forsøk og krever nøyaktig én vinner — sett feile med den åpenbare lese-så-skrive-varianten. En lås eldre enn CLAIM_TTL_MINUTES (15) kan overtas, ellers ville en worker som ble drept parkert oppgaven for alltid.

Feiebrettet tar samme lås. Uten det ville nettopp det stedet vært det ene som kunne kjøre en oppgave to ganger — og helst når et etterslep gjør det mest sannsynlig.

Verktøykall fra ÉN tur er uavhengige av hverandre: modellen ba om alle før den så noe svar. De kjører nå fire om gangen (CONCURRENT_TOOLS), bundet fordi API-et ratebegrenser per integrasjon — et ubundet byks ville gitt agenten en 429 og brukt en tur på å bli irettesatt.

Dette er den ENESTE parallelliteten én oppgave kan ha. Turer kan ikke overlappe, for en turs inndata ER forrige turs utdata; å sende turer på en kø ville bare vært stafett mellom workere, med samme klokketid og regnskapsdata på kjøpet. Samtidighet PÅ TVERS av oppgaver er det køen gir: ti agenter for ti selskaper kjører faktisk samtidig.

Stafetten finnes forresten alt, der den lønner seg: når agenten stiller et spørsmål, slippes workeren, og hvilken som helst worker kan ta oppgaven igjen når et menneske svarer — tråden bygges opp fra agent_oppgave_hendelse, ikke fra minnet. Overleveringen skjer altså når man venter på et MENNESKE, som tar timer, ikke på en modell, som tar sekunder.

regnmed-agent listen er en Deployment; replikatallet er taket på samtidige agentoppgaver (test 1, prod 3). regnmed-agent run er feiebrettet, timelig. Workeren krever NATS_URL og nekter å starte uten — en lytter uten kø ser frisk ut og gjør ingenting.