Skip to content

Maskin-tilgang til API-et

This content is not available in your language yet.

Issue #45. Nettbutikken, kassasystemet og selskapets egne script skal kunne kalle API-et uten at et menneske logger inn — uten at det åpner en ny vei inn i bøkene som ikke er like godt bevoktet som den gamle.

Den offentlige endepunktoversikten står i api.md.

Tokenet beviser identitet. regnmed avgjør hva identiteten får gjøre.

Det er nøyaktig samme setning som for mennesker (docs/auth.md), og det er derfor maskin-tilgang ikke krevde en ny autorisasjonsvei:

  • Identiteten kommer fra vår IdP som client_credentials — regnmed utsteder aldri egne API-nøkler. Én type legitimasjon i plattformen, ett sted å trekke den tilbake.
  • Tilgangen er en rad i regnmeds base: en admin gir integrasjonen tilgang til sitt selskap på et nivå. Uten grant får den ingenting, uansett hvor gyldig tokenet er (testet).

Teknisk er en integrasjon en person med kind = 'integrasjon'. Det høres ut som en snarvei, men er det motsatte: tilgangsoppslaget, attribusjonen og revisjonssporet blir de samme for en robot som for et menneske, og da finnes det ingen egen maskinvei som kan utvikle sine egne hull.

regnid støtter client_credentials (regnids migrasjon 0007). regnmed virker med et hvilket som helst token fra den konfigurerte issueren der sub er integrasjonens client_id — det er alt kontrakten krever, og den siden har vært ferdig hele tiden.

Grantet er av som standard per klient: en admin må registrere integrasjonen som konfidensiell klient i regnid og gi den grantet uttrykkelig:

Terminal window
regnid add-client --client-id <robot> --name '<navn>' \
--grant-type client_credentials --confidential --audience regnmed

Hemmeligheten skrives ut én gang; regnid lagrer bare hashen. En offentlig klient får aldri et token uten bruker, uansett hva raden sier, og en vanlig konfidensiell webklient har ikke grantet med mindre noen har gitt det.

Verifisert på tvers 2026-07-27: ekte regnid → ekte regnmed-api. /me svarer 200 med sub = klientens id og companies: [] — altså identiteten bevist og ingen tilgang før noen gir den, som er hele poenget med modellen. Et ugyldig token gir 401.

I produksjon siden: regnids migrasjon 0007 «grant types» er applyert i prod (verifisert 2026-10-28), så client_credentials virker der nå. Klientadministrasjonen i regnids admin-UI oppretter fortsatt bare innloggingsklienter — maskinklienter registreres med CLI-en, bevisst en mer overveid handling.

Gjennomført 2026-10-28 (#101, migrasjon 0062). integration_grant.access var en to-verdis enum, les eller bokforing. Den er erstattet med rollenavnet — innebygde roller (les, bokforing, ansatt, admin) og selskapets egne (#60) — tildelt en integrasjon på samme måte som til et medlem.

Rolle Kan
ansatt Egne timer og egne utlegg. Ikke hovedboken.
les Alt en revisor kan lese: rapporter, reskontro, bilag. Ikke lønn.
bokforing I tillegg: bokføre, fakturere, laste opp i innboksen
admin I tillegg det som styrer selskapet — inkludert migrering
egendefinert Det selskapet selv har satt sammen av vokabularet

revisor kan ikke tildeles her, av samme grunn som den ikke kan tildeles et menneske: den følger et revisjonsoppdrag.

Hvorfor den gamle regelen var feil: ikke på prinsippet, men på utfallet. Et nytt kundeforløp står foran MIGRERINGEN — den vanskeligste oppgaven i systemet, der hjelp er verdt mest — og import_saft krever MIGRERING_ADMIN, som ingen maskin kunne få. Sperren var altså strengest der brukeren er mest hjelpeløs. En SAF-T-import er dessuten alt-eller-ingenting inn i en tom hovedbok, loggført med innholdshash og created_by, og døren lukkes ved første ordinære bilag: fullt attribuerbar og avgrenset i tid. Det som gjensto var aldri risikoen — det var vokabularet.

Grensen som består: Right::can_be_delegated

Section titled “Grensen som består: Right::can_be_delegated”

En maskin får aldri en rettighet som styrer hvem som har tilgang, uansett hvilken rolle den bærer:

Nektet en maskin Hva det er
MEDLEM_ADMIN Medlemmer, invitasjoner, roller
OPPDRAG_ADMIN Oppdrag til byråer
INTEGRASJON_ADMIN Andre integrasjoners tilgang — og sin egen
SELSKAP_ADMIN Firmaopplysninger, registreringsstatus

Filtreringen ligger i tilgangsoppslaget (access::lookup), ikke ved tildelingen. Det er en avgjørelse: da gjelder den også for roller som kommer til senere, og for rader som ble skrevet før regelen fantes. Vakten, /me og company_access er ellers urørt — en integrasjon er fortsatt en person med kind='integrasjon', så oppslag, attribusjon og revisjonsspor er identiske for robot og menneske.

Sagt kort: en maskin gjør jobben, men utvider aldri tilgang. #57/#63-grensen står urørt.

attestation_policy.krev_for_maskin (migrasjon 0063) gjør forslagsdoktrinen håndhevbar: når den er satt, krever alt en integrasjon bokfører godkjent attestering av et menneske, uavhengig av beløpsgrensen — og en agent kan ikke attestere en annen agents bilag. Beløpsgrensen er den gale aksen for en maskin: det som gjør et maskinbokført bilag verdt et blikk er ikke beløpet, men at ingen så det.

NULL = ikke valgt, og da gjelder beløpsgrensen alene; 0030-oppførselen er urørt for alle eksisterende rader.

Grantet er modellert som et oppdrag (docs/auth.md): valid_to er eksklusiv, så en tilbakekalling virker i samme øyeblikk — ikke ved midnatt. Raden blir stående med hvem som ga og hvem som trakk tilbake; tilganger slettes ikke.

En klient-id som allerede tilhører et menneske med tilgang kan ikke registreres som integrasjon — en robot skal aldri arve et menneskes tilgang ved å bli registrert under subjectet deres.

Alt en integrasjon bokfører får created_by = integrasjonens navn. Ikke «system», ikke en uuid: «Nettbutikken». Navnet settes ved registrering og kan ikke overstyres av tokenet — ellers kunne en klient døpt om seg selv i revisjonssporet.

Hver integrasjon har en grense per minutt (standard 120, justerbar per integrasjon). Over grensen svarer API-et 429 med en tydelig melding.

Grensen er en token-bucket per prosess, med vilje: en ratebegrenser som trenger sin egen datastore ville kostet mer enn budsjettet den beskytter (docs/frugality.md). Med flere replikaer er den effektive grensen per replika — det er en bevisst avveining, ikke en forglemmelse.

  • integration_call — hver endrende forespørsel (metode, sti, status). Det er disse en admin og en revisor vil se.
  • integration_usage — en teller per integrasjon, selskap og dag som dekker alle kall, også lesingene. Å lagre hver lesing ville vært volum uten verdi.

Begge er synlige i portalen (Oppdrag → Integrasjoner) for alle med tilgang til selskapet.

  • GET /companies/{id}/integrations — tilganger, status, kall i dag
  • POST /companies/{id}/integrations — {client_id, navn, kontakt?, access} (admin). access er et rollenavn; et navn som ikke er en rolle i selskapet gir 400 med listen over de gyldige.
  • POST /companies/{id}/integrations/{iid}/revoke (admin)
  • GET /companies/{id}/integrations/log — de endrende kallene
  1. Integrasjonen registreres som klient i regnid og får client_id + client_secret (regnids sak).
  2. Selskapets admin gir tilgang i portalen: lim inn client_id, gi den et navn, velg rolle.
  3. Integrasjonen henter token med client_credentials og kaller API-et med Authorization: Bearer … — samme endepunkter som portalen bruker.

regnmed-api/tests/grupper/integrasjon.rs (ekte Postgres, også CI): et gyldig maskintoken uten grant får 404 (ikke 403 — en fremmed skal ikke lære at selskapet finnes); admin gir tilgang; roboten laster opp og bokfører; created_by på bilaget er «Nettbutikken»; de endrende kallene ligger i loggen og lesingene i telleren; en integrasjon med bokføringstilgang kan ikke gi seg selv eller andre tilgang; tilbakekalling virker samme dag, og historikken navngir den som trakk den tilbake. En egen test tømmer ratebudsjettet og får 429, mens mennesket ved siden av merker ingenting.

regnmed-api/src/auth.rs har enhetstesten for token-bucketen.

En marketplace/app-store for integrasjoner (grant-by-client-id først), og webhooks — pull holder til noen viser at det ikke gjør det.