Skip to content

Lønn — første del

This content is not available in your language yet.

Dette er ikke en komplett lønnsmodul, og skal ikke brukes som om det var det. #46 er den største bevisst utsatte delen av ROADMAP, og denne leveransen tar bare det som kan gjøres riktig i dag. Hva som mangler står lenger ned, uten pynt.

Det som virker: fastlønn, timelønn fra timeføringen, prosenttrekk fra skattekortet, arbeidsgiveravgift per sone, feriepengeavsetning med avgiften på den, og lønnsslipp — bokført som ett ordinært bilag i én transaksjon.

Ingen parallell sannhet: linjene lagres for lønnsslipp og senere a-melding, men tallene i hovedboken er bilaget.

Konto Beløp
5000 Lønn til ansatte debet ordinær bruttolønn
2600 Forskuddstrekk kredit forskuddstrekk
2930 Skyldig lønn kredit netto til utbetaling
2940 Skyldige feriepenger debet feriepenger utbetalt denne måneden
5090 Feriepenger debet månedens avsetning
2940 Skyldige feriepenger kredit månedens avsetning
5400 Arbeidsgiveravgift debet aga
2770 Skyldig arbeidsgiveravgift kredit aga
5405 Aga av påløpne feriepenger debet endring i avsetningen
2780 Påløpt aga av feriepenger kredit endring i avsetningen

Hver linje utelates når den er null. En måned med bare ferieavvikling — feriepenger utbetales, ingen ordinær lønn — har verken lønnskostnad eller forskuddstrekk, og bilagsvalideringen avviser nullinjer. Uten utelatelsen kunne den måneden ikke kjøres i det hele tatt.

Netto går til 2930, ikke til bank: selve utbetalingen er betalingslistens jobb (docs/betaling.md), så lønnskjøring og utbetaling er to atskilte, sporbare handlinger.

Kontoene finnes fra første dag. Startkontoplanen et selskap får ved onboarding (regnmed-db::marketplace, STARTER_ACCOUNTS) har de sju kontoene over med navnene i tabellen — 5090, 2930 og 2940 står ikke i Skatteetatens standardkatalog, så brukeren skulle ellers måttet finne på navn selv. 5405/2780 opprettes av kjøringen første gang de trengs. Selskaper onboardet før 2026-11-11 er ikke migrert: mangler en konto, nekter kjøringen FØR noe bokføres og navngir hver konto som mangler («Legg dem til under Hovedbok → Kontoplan»), i stedet for hovedbokens engelske feilmelding for den første den snubler i.

Utbetalte feriepenger er ikke en ny kostnad. De trekker ned gjelden som ble avsatt i opptjeningsåret. Bommer man på dette, kostnadsføres feriepenger to ganger og resultatet blir systematisk for lavt — derfor har det sin egen test.

Avgiften på feriepenger man ennå ikke har betalt

Section titled “Avgiften på feriepenger man ennå ikke har betalt”

Feriepenger opptjent i år utbetales neste år, og arbeidsgiveravgiften på dem forfaller da. Men forpliktelsen oppstår med opptjeningen, så kostnaden hører hjemme i året den ble opptjent.

Avsetningen er modellert som et mål, ikke en strøm av tillegg: etter enhver kjøring skal påløpt aga være satsen av det som faktisk skyldes, og kjøringen bokfører differansen. Det er hele forskjellen mellom en avsetning som holder seg og en som driver:

  • Utbetaling trekker avsetningen ned av seg selv — gjelden synker, og avgiften på det utbetalte ligger allerede i den ordinære aga-linjen.
  • Satsendring mellom opptjening og utbetaling korrigeres ved neste kjøring i stedet for å bli liggende som en uforklarlig rest. Satsen som brukes er den gjeldende, med vilje: avgiften skal betales med satsen som gjelder når feriepengene utbetales.
  • Gjeld uten avsetning — opptjent før denne funksjonen fantes, eller i en sone uten avgift — tas igjen ved første kjøring, i stedet for å bli stående udekket for alltid.

Både skyldige feriepenger og allerede avsatt avgift utledes per ansatt av de innsettings-bare lønnslinjene. Ingenting lagres som en egen sannhet, så de kan ikke komme i utakt med det som er bokført.

Negativ gjeld gir ingen avsetning. Betales det ut mer enn lønnshistorikken har avsatt, stammer gjelden et annet sted fra; negativ arbeidsgiveravgift finnes ikke, og å bokføre den ville gjort et hull i regnskapet om til en inntekt.

Kontonumrene er valgt, ikke funnet. Skatteetatens kodeliste navngir 5400 og 2770; nærmeste-nabo-oppslaget i SAF-T-eksporten legger 5405 på 5400 (Arbeidsgiveravgift) og 2780 på 2770 (Skyldig arbeidsgiveravgift). 2785 ville havnet på 2790 «Andre offentlige avgifter» i stedet — derfor 2780.

Feriepengegjeld som ikke stammer fra lønnskjøringene — en åpningsbalanse, en SAF-T-import, et manuelt bilag — kan ikke knyttes til noen ansatt, og får derfor ingen avgiftsavsetning. Kjøringen sammenligner saldoen på 2940 med det lønnshistorikken forklarer og sier fra med beløpet når de spriker, i stedet for å tie eller å finne på en fordeling. Den delen må i så fall avsettes manuelt.

Kjøringer og ansattregister er innsettings-bare (trigger + kolonne- rettigheter). Samme måned kan ikke kjøres to ganger; en korreksjon er et reverserende bilag og en ny kjøring, som ellers i hovedboken.

Forskuddstrekk: to regler som ser ut som gaver

Section titled “Forskuddstrekk: to regler som ser ut som gaver”

Begge er bare tidfesting. Skattekortprosenten er beregnet over 10,5 måneder nettopp for at de skal gå opp, så det er riktig å anvende dem — ikke dobbelttelling.

  • Feriepenger er trekkfrie i utbetalingsåret.
  • Halv skatt i desember (skattebetalingsloven). Siden 2016 kan arbeidsgiver i stedet ta det i annen halvdel av november; regnmed gjør desember, det vanlige valget, og sier det her.

Alt ligger i satsregisteret (docs/regelverk.md) med kilde per rad.

Domene Verdi Kilde
aga_sone_i 14,1 % Skattedirektoratets melding, aga til folketrygden for 2026
aga_sone_ii 10,6 % ↑
aga_sone_iii 6,4 % ↑
aga_sone_iv 5,1 % ↑
aga_sone_iva 7,9 % ↑
aga_sone_v 0 % ↑ — nullsats er en sats, ikke en manglende verdi
feriepenger_lovens_minimum 10,2 % ferieloven §10 nr. 2
feriepenger_over_60 12,5 % ferieloven §10 nr. 3 (+2,3 prosentpoeng)

Meldingen sier selv at verken soneinndeling eller satser er endret fra 2025 til 2026, så periodene starter 2025-01-01 — den tidligste verifiserte datoen, ikke gjettet historikk.

Feriepengesatsen ligger per ansatt, fordi den er et faktum om arbeidsforholdet (alder, tariff), ikke en systeminnstilling.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % over 750 000 kroner ble fjernet fra 2025. Den finnes ikke i registeret fordi den ikke finnes.

Tabelltrekket regnes ikke ut av en tabell vi har tastet inn, men av Skatteetatens egen trekkrutine: github.com/Skatteetaten/trekktabell (Java, trekkrutine2026) er det programmet Skatteetaten selv lager den publiserte tabellfila med. regnmed-core::withholding_table er en port av den, og den er sjekket mot hele den publiserte fila for 2026 («trekktabeller i tekstformat», alleTabelleneIEnFilTilSkatteetatenNo.txt, 1 063 799 rader, alle tabellnumre og alle sju perioder): hver rad gir nøyaktig samme trekk. Et deterministisk utvalg (hver 211. rad, 5 043 rader) ligger i docs/lonn/trekktabell-2026-utvalg.txt og kjøres i CI; hele fila kan kjøres lokalt med TREKKTABELL_FILE=….

Rutinen regner med flyttall, med vilje. regnmed bruker aldri flyttall for penger, men her er myndighetens rutine definert i IEEE-doubles, og den eneste måten å lande på Skatteetatens kroner er å gjøre de samme operasjonene i samme rekkefølge og runde likt (Javas Math.round). Inn og ut går hele kroner; ingen flyttall når hovedboken.

I lønnskjøringen: månedstabellen, trekkgrunnlaget i hele kroner (øre under en krone flytter aldri trekket over neste 100-kronerstrinn), og halvt tabelltrekk i desember — som for prosenttrekk, fordi 10,5-månederstabellene er regnet for det. Feriepenger er trekkfrie som før.

Tabellene over 12 måneder (7350, 7500, 7700, 6350, 6500, 6700, 0100, 0101, 7150, 7160) regnes også: rutinen kjenner dem selv, og kjøringen trekker da fullt i desember og også i feriepengene (se «12 måneder og frikort» under).

Det kjøringen fortsatt nekter, med begrunnelse:

  • Et år uten konstanter. Satsene i trekkrutinen endres hvert år (trinnskatt, personfradrag, trygdeavgift); et år som ikke er lagt inn stopper kjøringen i stedet for å bruke fjorårets. Nytt år = ny Constants i withholding_table + nytt utvalg fra Skatteetatens fil, og det hører til den årlige regelverksrevisjonen.

Samme doktrine som RF-1086-kodene (docs/aksjonaer.md): der vi ikke kan regne riktig, sier vi fra i stedet for å tilnærme.

Den reduserte satsen på 10,6 % gjelder bare til fribeløpet er brukt opp — 850 000 kroner i avgiftsbesparelse per år, altså rundt 24,3 millioner i lønn. Fribeløpet er bagatellmessig støtte og forbrukes også av ting regnmed ikke ser. Å regne 10,6 % flatt ville underrapportert avgift til Skatteetaten, så sone Ia avvises — før satsoppslaget, slik at feilmeldingen ikke sier «legg inn satsen», som er stikk motsatt av riktig råd.

Skattekort fra Skatteetaten (migration 0078)

Section titled “Skattekort fra Skatteetaten (migration 0078)”

Trekket på den ansatte kommer fra skattekortet, og skattekortet hentes nå fra Skatteetatens API «Skattekort til arbeidsgiver» i stedet for å tastes inn (skatteetaten:skattekorttilarbeidsgiver, systembruker for selskapet, samme skinne som a-meldingen — docs/gov.md). En bestilling (bestillSkattekort, HENT_ALLE_OPPGITTE) gjelder alle med fødselsnummer som er ansatt en eller annen gang i inntektsåret; svaret hentes med referansen (BR…). I testmiljøet var svaret klart ved første forespørsel, tre sekunder etter bestillingen, så portalen venter noen sekunder og har ellers en «Hent svaret»-knapp.

Bare for inneværende år. Den ansatte har ett trekk, og hver lønnskjøring leser det; et kort for neste år ville blitt brukt på årets lønn (i desember ville desemberlønnen gått på neste års kort). Neste års kort hentes derfor i januar, før årets første kjøring, og serveren nekter et annet år — også når svaret på en eldre bestilling hentes senere. Avviser Skatteetaten en bestilling eller svaret på den, står grunnen i listen over bestillinger (bak LONN_LES), og et avvist svar er endelig: det hentes ikke på nytt.

Alt er innsettings-bart, og forespørselen skrives FØR kallet (tax_card_request, migration 0079): en bestilling Skatteetaten avviser — eller som forsvinner underveis — står likevel i registeret over kall til myndighetene, med feilen i tax_card_request_failure. Godtar Skatteetaten den, blir den en tax_card_order med samme id, og hver ansatts oppføring i svaret lagres ordrett i tax_card, med skattekort-id og utstedelsesdato. Det er beviset for hvorfor trekket var det det var.

Bare det lønnskjøringen regner riktig settes på den ansatte, i samme transaksjon som kortet lagres. Det er loennFraHovedarbeidsgiver som styrer — regnmed betaler ordinær lønn som hovedarbeidsgiver; pensjon, NAV og biarbeidsgiver ligger i kortet men brukes ikke.

Kortet sier regnmed
Trekkprosent over 10,5 måneder settes (prosenten leses som desimaltekst, aldri som flyttall)
Trekkprosent over 12 måneder (bl.a. kildeskatt) settes, merket 12 måneder (under)
Trekktabell settes når tabellnummeret og kortet er enige om 10,5 eller 12 måneder; ellers beholdes
Frikort uten beløpsgrense, eller «ikke trekkplikt» settes til ingen trekk
Frikort med beløpsgrense settes med grensen arbeidsgiveren er tildelt (under)
Trekk over 11 måneder, eller et annet antall beholdes — regnmed kjenner reglene for 10,5 og 12
Ikke skattekort beholdes — uten kort skal arbeidsgiver trekke 50 %, og det står i merknaden

Det som beholdes, får en merknad med grunnen, i portalen og i API-et; den ansatte står med trekket den hadde. Lønnskjøringen sier fra om hver ansatt hvis nyeste kort for året ikke ble satt, med merknaden — ellers ville kjøringen trukket det gamle trekket uten et ord. Ingen kort settes i stillhet feil, og ingen kjøring går stille forbi et kort som ikke ble satt.

Feltverdiene er slik testmiljøet faktisk sendte dem 2026-11-12, lagret i docs/lonn/skattekort-svar-test-2026.json og brukt av testene: camelCase (loennFraHovedarbeidsgiver), mens dokumentasjonens eget eksempel skriver dem med store bokstaver. Bestillingen er et kall til Skatteetaten på selskapets vegne, så kundevilkårene må være godtatt først, og den står i registeret over kall til myndighetene (/authority-calls, docs/vilkar-teknisk.md).

Ikke bygget ennå: endringsbestillinger (HENT_KUN_ENDRING) og varsel ved endring — i dag hentes kortet på nytt med knappen — og bestillinger over 1000 ansatte, som API-et ikke tar i ett kall.

Kort over 12 måneder — bl.a. kildeskatt på lønn — trekker samme sats hver måned, også i feriepengene og i lønna før jul (skattebetalingsloven § 5-7 annet ledd; Skatteetaten: «Dette gjeld også i feriepengane og i lønna før jul»). Trekkfritaket i ferietiden og det halve trekket i desember gjelder bare kort over 10,5 måneder. For prosentkort lagres det på den ansatte (withholding_twelve_months); for tabeller ligger det i tabellnummeret.

Frikort med beløpsgrense: ingen trekk så lenge årets trekkpliktige utbetalinger fra denne arbeidsgiveren er under grensen arbeidsgiveren er tildelt, deretter 50 % av det som overstiger den (Skatteetaten: «trekke 50 prosent skatt av lønna» over grensen). Det som er utbetalt tidligere i året, telles fra de lagrede lønnslinjene etter utbetalingsdato.

En grense på 0 kr settes ikke: kortet står med begrunnelsen, og trekket føres for hånd. Skatteetatens eget testsvar har 0 kr på hovedarbeidsgiver, biarbeidsgiver og NAV samtidig, så 0 kan ikke der bety «fordelt til en annen arbeidsgiver» — og en gal tolkning tar halvparten av hver lønnsslipp. Avklares med Skatteetaten.

Frikortet må være for utbetalingsåret. Telleren starter på null hvert år, så en januarkjøring med fjorårets frikort ville gitt hele grensen trekkfritt én gang til. Kjøringen nekter derfor en ansatt med frikort uten et hentet frikort for utbetalingsåret («hent årets skattekort»). Lønn utbetalt utenfor regnmed tidligere i året (et system selskapet kom fra) telles ikke mot grensen; kjøringen advarer når en frikortansatt var ansatt før utbetalingsmåneden uten at regnmed har lønn til vedkommende i året.

Trekket avrundes ned til hele kroner for alle metoder: a-meldingen tar forskuddstrekk i hele kroner, og en kjøring kan ikke gjøres om, så et trekk med øre ville gitt en måned som aldri kunne leveres. Ned, så ingen trekkes mer enn kortet sier.

Arbeidsgiveravgiften regnes ÉN gang per kjøring, på det samlede grunnlaget, og avrundes ned til hele kroner — «Ved beregning av skatte- og avgiftskrav avrundes beløpet ned til nærmeste hele krone» (skattebetalingsforskriften § 10-4-4). Skatteetatens egen a-meldingsveiledning gjør det samme: 12 250 kr × 14,1 % = 1 727,25 oppgis som 1 727. Én gang og ikke per ansatt, fordi kravet er grunnlaget × satsen (F185): avrundet per ansatt kunne summen bomme med opptil en krone per ansatt, og meldingen ville blitt avvist. Det som lagres per lønnslinje (payroll_line.aga_ore) er den ansattes andel, avrundet for seg; den leses ikke, og den er ikke kravet — payroll_run.aga_ore er. Avsetningen på feriepenger (5405/2780) er en periodisering, ikke et krav, og beholder øre.

To punkter kildene ikke avgjør, og der regnmed velger siden som ikke kan gi den ansatte restskatt: feriepenger telles med i grensen («all trekkpliktig lønn og godtgjersle»), og trekket over grensen halveres ikke i desember. For mye trekk kommer tilbake i skatteoppgjøret; for lite blir restskatt.

Lønnsslippen sier hvordan trekket ble regnet («35,00 %», «tabell 8000», «frikort, 50 % av … over beløpsgrensen»), lagret med lønnslinjen (withholding_method) så slippen viser det som ble gjort da, ikke det den ansattes kort sier i dag. Linjer fra før 0080 viser bare grunnlaget — kortet den ansatte har i dag er ikke nødvendigvis det linjen ble kjørt med.

Ansattlisten bærer fødselsdato, ikke fødselsnummer — samme valg som i aksjeeierboken. Nummeret lagres fordi a-meldingen vil kreve det, men leses bare der det trengs. Testene fester det: nummeret skal ikke være i listingen.

Metode Sti
GET/POST /companies/{id}/employees
POST/DELETE /companies/{id}/employees/{eid}/link (koble/koble fra portalbruker)
GET /companies/{id}/employees/{eid}/link/history
GET/POST /companies/{id}/payroll (?preview=true: beregn uten å bokføre)
GET /companies/{id}/payroll/{run}/slip/{employee} (PDF)
GET /companies/{id}/payroll/{run}/amelding (?format=xml)
GET/POST /companies/{id}/payroll/{run}/amelding/submissions
GET /companies/{id}/payroll/months/{ÅÅÅÅ-MM}/amelding (måned uten kjøring)
GET/POST /companies/{id}/payroll/months/{ÅÅÅÅ-MM}/amelding/submissions
GET /companies/{id}/payroll/hours/{employee}?ar=&maned=
GET /companies/{id}/tax-cards (bestillinger og svar)
POST /companies/{id}/tax-cards?year= (bestill og hent skattekort)
POST /companies/{id}/tax-cards/{order}/answer (hent et svar som ikke var klart)

Lesing krever tilgang; registrering og kjøring krever bokforing eller admin.

regnmed-core::amelding::render gjør én lønnskjøring om til én a-melding, håndrullet og deterministisk som RF-1086, og validert mot Skatteetatens offisielle XSD v2.3 (vendored i docs/amelding/, med kilde, versjon og hash i docs/amelding/README.md) i enhetstestene og i CI. Innsendingen er bygget (se «Innsendingssporet» under) og prøvd mot Skatteetatens testmiljø; i produksjon venter den på Altinn-systembrukeren (#180, docs/gov.md). Fra en lagret kjøring lages meldingen av regnmed-db::payroll::amelding_for_run, se «Fra lagret kjøring» under; for en måned UTEN kjøring av amelding_for_month, se «Måned uten lønnskjøring».

XSD-en er slapp: hver kode er en fri streng, og nesten alt i et arbeidsforhold er valgfritt. Det som faktisk avgjør om en melding blir godtatt, står i tre regneark Skatteetaten publiserer per halvår (R1/R2, lenket i docs/amelding/README.md): kodelisten, inntektskombinasjonene og forretningsreglene. Renderen bruker bare koder som står der, og nekter der forretningsreglene krever et felt modellen ikke har. Et oppdiktet felt blir godtatt av Skatteetaten og er feil hos NAV — det er verre enn en melding som aldri sendes.

A-meldingen Kilde i regnmed
opplysningspliktig/norskIdentifikator selskapets orgnr
kalendermaaned måneden til payroll_run.utbetalt_dato — IKKE lønnsmåneden: a-meldingen rapporterer det som ble utbetalt, i måneden det ble utbetalt. En marskjøring utbetalt 2. april hører i aprilmeldingen
meldingsId payroll_run.id (sjekket mot XSD-ens tegnsett)
leveringstidspunkt tidspunktet meldingen lages, i UTC med Z — uten sone leses det som norsk tid
inntektsmottaker/norskIdentifikator employee.fodselsnummer — leses ÉTT sted, som i RF-1086
arbeidsforhold/arbeidsforholdId employee.id (stabil på tvers av måneder, F108)
arbeidsforhold/typeArbeidsforhold alltid ordinaertArbeidsforhold
arbeidsforhold/startdato, sluttdato employee.ansatt_fra, ansatt_til
inntekt fastloenn / timeloenn / feriepenger payroll_line.brutto_ore, feriepenger_ore — kombinasjon 111: kontantytelse, utløser aga, inngår i trekkgrunnlaget
inntekt kjøregodtgjørelse (utgiftsgodtgjoerelse, antall = km) payroll_expense — trekkfri del (gammel kode 711), del over trekkfri sats (153, utløser aga og trekk), passasjertillegg og andre kjøretøy (714). Se docs/utlegg.md «Utbetaling»
inntekt diett (utgiftsgodtgjoerelse, antall = døgn på de trekkfrie) payroll_travel — trekkfri kost per overnattingstype og dagreise, trekkfritt nattillegg, og reiseKost/reiseAnnet for det over trekkfri sats (utløser aga og trekk, uten antall). Se docs/utlegg.md «Reise og diett»
forskuddstrekk (ordinaert, negativt, F278-2) payroll_line.forskuddstrekk_ore
sumForskuddstrekkPerLoennsutbetalingsdato (fra 2026-01, F523) payroll_run.utbetalt_dato + sum trekk
sumArbeidsgiveravgift payroll_run.aga_ore (ikke avsetningen på feriepenger — den er periodisering, ikke avgift å betale). Må være NØYAKTIG grunnlaget × satsen avrundet ned til hele kroner (F185, skattebetalingsforskriften § 10-4-4); ellers nektes meldingen med begge tallene
loennOgGodtgjoerelse: beregningskode, sone, grunnlag, sats generelleNaeringer; payroll_run.sone (I→1, Ia→1a, …); summen av inntektene som utløser aga (F184) — ikke den trekkfrie kjøregodtgjørelsen eller dietten; satsen fra satsregisteret på utbetalingsdatoen

generelleNaeringer er ikke en ny antakelse: lønnskjøringen bruker allerede den ordinære satsen per sone, og det ER den beregningskoden (F197-tabellen). Et selskap med sektorunntak er feil i kjøringen før det blir feil i meldingen.

Feltene forretningsreglene krever om arbeidsforholdet ligger nå på employee, alle valgfrie i registeret og redigerbare som resten av vilkårene:

A-meldingen Kolonne Regel
virksomhet business_unit_orgnumber F290: underenheten i Enhetsregisteret, MOD11 og ALDRI selskapets eget orgnr
yrke occupation_code F115B: 7 siffer (STYRK-08) — bare formatet sjekkes, katalogen er ikke vendored
stillingsprosent position_percent_bp F291: 0–100 %, i basispunkter
antallTimerPerUkeSomEnFullStillingTilsvarer full_time_hours_per_week_hundredths F291, i hundredeler
arbeidstidsordning working_hours_scheme F291: kodelisten i regnmed-core::amelding
formForAnsettelse employment_form F291: kodelisten i regnmed-core::amelding
sisteLoennsendringsdato last_salary_change F291

Kodelistene sjekkes i applikasjonen, ikke med en check-constraint: de endres per halvår (R1/R2), og en migrasjon per kodelisteendring ville vært feil sted. API-et serverer listene fra den ene kopien renderen sjekker mot (koder på GET …/employees).

Employee::amelding_missing() sier hva a-meldingen ville nektet for, med de samme navnene som renderens feilmeldinger — en enhetstest i amelding fester at Employment::missing() og render nevner samme felt. Portalen viser det som «mangler N» per ansatt, med et skjema (PUT …/employees/{eid}/employment, LONN_SKRIV) som erstatter alle sju feltene, så et felt kan tømmes igjen. Ansatte registrert før 0073 har ingen av dem, og ingenting fylles inn for dem: det som mangler, mangler synlig.

Virksomheten ligger per ANSATT fordi det er der den hører hjemme — et selskap med to underenheter har ansatte på begge. Renderen tar i dag ÉN virksomhet per melding; amelding_for_run nekter derfor en kjøring der de ansatte står på ulike underenheter, til renderen grupperer per virksomhet (inkludert avgiften, som da må fordeles).

Fastlønn eller timelønn lagres nå per lønnslinje (payroll_line.pay_kind), bestemt i kjøringen der det er kjent: timelister → hourly, månedslønnen → fixed, et oppgitt beløp → den ansattes ENE lønnsform; har den ansatte begge eller ingen, lagres NULL, og meldingen nekter heller enn å gjette. Linjer fra før 0073 er NULL.

Hva modellen fortsatt IKKE har — og renderen nekter for

Section titled “Hva modellen fortsatt IKKE har — og renderen nekter for”
  1. Kjøringer fra før hele kroner. Skjemaet vil ha trekk og avgift i hele kroner. Lønnskjøringen avrunder nå begge ned (se over), men en kjøring bokført før det kan bære øre, og kjøringer gjøres ikke om. Renderen runder IKKE — da ville meldingen sprike fra det som er bokført på 2600/2770 — så slike kjøringer nektes, og meldingen for den måneden må leveres på annet vis.

Renderen nekter også, med eget navn:

  • Avgift som ikke er grunnlag × sats (F185), avrundet ned til hele kroner. Spriker bokført avgift fra det, sier feilmeldingen begge tallene i stedet for at meldingen sendes med en avgift den selv motsier. Det er dette en kjøring fra før avrundingen møter.
  • Negative beløp — trekk og inntekt har faste fortegn (F277, F278-2). En korreksjon er et reverserende bilag og en ny kjøring i hovedboken; hvordan den skal se ut i a-meldingen (erstatningsmelding) er ikke modellert.

Arbeidsforhold uten lønn i måneden (F108)

Section titled “Arbeidsforhold uten lønn i måneden (F108)”

Et arbeidsforhold rapporteres hver måned til og med måneden sluttdatoen er meldt i, også en måned uten utbetaling (F108: «Alle arbeidsforhold må rapporteres hver måned til og med kalendermåneden inntektsmottaker slutter»). Alle som er ansatt i meldingens kalendermåned uten å ha en linje i kjøringen, tas derfor med som inntektsmottaker med arbeidsforholdet alene — uten inntekt og uten trekk, noe XSD-en tillater. De påvirker verken grunnlaget eller avgiften. Arbeidsforholdet må være komplett som for alle andre, ellers er det en hindring.

Måneden er utbetalingsdatoens, ikke lønnsmånedens, samme regel som kalendermåneden: marslønn utbetalt 2. april er aprils melding, så den som begynte 1. april er med og den som sluttet 31. mars er ikke.

Sluttdatoen settes med PUT /companies/{id}/employees/{eid}/end (LONN_SKRIV, {"ansatt_til": "2026-04-30"}; null fjerner en feilført dato, og nøkkelen er påkrevd så en feilstavet nøkkel ikke kan fjerne den) — i portalen «Sluttdato …» i ansattlisten. Uten den ville en som har sluttet, blitt rapportert som ansatt hver måned. Sluttdatoen kan ikke ligge før startdatoen. Lønn etter sluttdatoen — feriepenger året etter — kjøres og rapporteres som før, med sluttdatoen på arbeidsforholdet.

En sluttdato som føres for sent fanges også. Sluttet en ansatt i januar, men februars melding rapporterte arbeidsforholdet uten sluttdato fordi ingen hadde ført den, holder Skatteetaten det åpent — og F108 krever det da igjen i mars. Meldingen tar derfor med enhver ansatt som har sluttet før måneden, men som sto uten sluttdato i en melding levert for forrige måned (med kvittering, og ikke erstattet av en annen levert melding), nå med sluttdatoen. Kilden er den lagrede meldingen selv (amelding_submission.body, nøyaktig det som ble sendt), ikke en gjetning. En forrige måned som ble levert utenfor regnmed, ser regnmed ikke.

En måned der INGEN får lønn, har ingen kjøring å lage meldingen av — men arbeidsforholdene skal rapporteres likevel (F108; Skatteetaten: a-melding skal sendes når arbeidsgiveren har aktive arbeidsforhold, selv om det ikke er utbetalt lønn den måneden). amelding_for_month lager den: hvert arbeidsforhold som er ansatt i måneden (og en sluttdato ført for sent, som over), med arbeidsforholdet alene. Meldingen har ingen lønnsutbetalingsdato, så sumForskuddstrekkPerLoennsutbetalingsdato utelates; den har intet avgiftsgrunnlag, så arbeidsgiveravgift på virksomheten utelates og sumArbeidsgiveravgift er 0. Alt er valgfritt i XSD-en, og meldingen valideres mot den i enhetstesten.

Uten noen å rapportere (ingen ansatt i måneden) er det en hindring: uten ansatte og uten utbetalinger skal det ikke leveres a-melding.

En måned som har en kjøring, er kjøringens. Kjøringens melding tar allerede med arbeidsforholdene uten lønn, så en NY månedsmelding nektes da. Får måneden en kjøring ETTER at månedsmeldingen er levert, erstatter kjøringens første melding den (erstatterMeldingsId): sendt ved siden av ville den rapportert de samme arbeidsforholdene to ganger, siden meldinger for samme måned legges sammen hos Skatteetaten.

En månedsmelding som feilet, blir ikke stående. Et tidsavbrudd kan komme ETTER at Skatteetaten tok imot meldingen, så et lagret, ikke levert forsøk har ukjent skjebne. Det kan derfor fortsatt sendes på nytt — samme kropp, samme nøkkel, telles ikke dobbelt — også etter at måneden har fått en kjøring, og kjøringens første melding nektes så lenge et slikt forsøk står: den kan ikke erstatte en melding uten kvittering, og sendt ved siden av kunne den telt arbeidsforholdene to ganger. Når forsøket er levert, erstatter kjøringens melding det som over. Innsendingssporet er det samme som for en kjøring — lagret før det sendes, samme kropp og nøkkel ved nytt forsøk, erstatning bare på uttrykkelig forespørsel — men en månedsinnsending har ingen run_id (migration 0081) og kjennes på selskap og måned; låsen er selskapsraden i stedet for kjøringsraden.

GET /companies/{id}/payroll/months/{ÅÅÅÅ-MM}/amelding (LONN_KJOR) gir forhåndsvisningen og ?format=xml filen, med …/submissions og …/submissions/{sid}/feedback som for en kjøring. I portalen: «A-melding for en måned uten lønnskjøring» under kjøringene.

Det regnmed ikke gjør: å huske måneden for deg. Ingen jobb lager eller sender månedsmeldingen av seg selv; lønnsansvarlig må åpne den, som en kjøring.

GET /companies/{id}/payroll/{rid}/amelding (LONN_KJOR) bygger meldingen av en lagret kjøring med amelding_for_run. JSON-svaret er en forhåndsvisning som lister alle hindringene samlet, med navn — så lønnsansvarlig kan rette alt i én runde i stedet for å møte dem én og én fra renderen. ?format=xml gir filen, og bare når listen er tom. Renderens egen dom tas med først når vår liste er tom, ellers sier den det første punktet en gang til med andre ord.

Hindringene amelding_for_run finner:

  • arbeidsforhold som mangler felt (samme navn som renderen bruker);
  • lønnslinjer uten lagret lønnsform (pay_kind NULL — kjøringer fra før 0073, eller et oppgitt beløp for en ansatt med begge lønnsformer);
  • ansatte på ulike virksomheter i samme kjøring;
  • ansatte uten lønn i kjøringen hvis arbeidsforhold mangler felt — de er med i meldingen likevel (F108, se over), så feltene må finnes;
  • manglende aga-sats i satsregisteret på utbetalingsdatoen.

Fødselsnummeret leses ÉTT sted, her, som i RF-1086. Derfor krever endepunktet LONN_KJOR og ikke LONN_LES: filen bærer alle ansattes fødselsnummer, som resten av lønns-API-et aldri viser — den som kjører lønn og leverer meldingen trenger det, en leser (eller revisor) gjør ikke. Tilgangstesten fester begge sider og er sett feile.

meldingsId er kjøringens id; leveringstidspunkt er når filen lages. Erstatningsmelding (erstatterMeldingsId) er ikke modellert.

Portalen har en «Sjekk»-knapp per kjøring som viser hindringene, eller «Last ned XML» når meldingen kan lages.

Skatteetatens nye API-er (REST og filopplasting, scope skatteetaten:innrapporteringamelding, systembruker) tar JSON etter OpenAPI-skjemaet Amelding (innrapportering-amelding-api 0.1.2 på SwaggerHub), ikke XML. Modellen er den samme felt for felt — leveranse, oppgave, inntektsmottaker, arbeidsforhold med samme navn og samme påkrevde felt — så XSD-en er fortsatt fasiten for innholdet, og XML-en kan lastes opp manuelt i Skatteetatens testmiljø.

Derfor bygger renderen meldingen ÉN gang, som et lite typet tre, og skriver det enten som XML (render, validert mot XSD-en) eller som JSON (render_json, det REST-API-et tar). Samme validering, samme felt; bare typene skiller: lister er lister også med ett element, BeloepSomHeltall er JSON-tall, Boolsk er true/false, og desimaltall forblir strenger. En test fester at hver verdi i XML-en også står i JSON-en, så de to formatene ikke kan gli fra hverandre.

Klienten (regnmed-gov::amelding, docs/gov.md) sender JSON-en med kundens systembrukertoken og henter tilbakemeldingen via Dialogporten. Den er prøvd mot Skatteetatens testmiljø med en melding rendret av regnmed selv: mottatt, ingen avvik.

To meldinger for samme måned LEGGES SAMMEN. En ny melding med ny meldingsId for samme kalendermåned kommer i tillegg til den forrige — periodesummene i tilbakemeldingen ble doblet da testen ble kjørt to ganger. Derfor: et nytt forsøk på SAMME innsending skal gjenbruke idempotencyKey (da svarer Skatteetaten med første kvittering), og en rettet melding skal være en erstatningsmelding (erstatterMeldingsId), ikke en ny. Begge deler er nå modellert i innsendingssporet under.

Først kundevilkårene. Innsendingen nekter til en administrator har godtatt kundevilkårene for selskapet (docs/vilkar-teknisk.md, «Aksept»): Digdirs og Skatteetatens vilkår tillater ingen innsending på kundens vegne uten en avtale med kunden.

Det som sendes, lagres før det sendes. amelding_submission holder én rad per innsending: kjøringen, meldingsId (ny per innsending — en erstatning trenger sin egen, så det er IKKE kjøringens id), idempotencyKey, kalendermåneden, erstatterMeldingsId og den eksakte JSON-kroppen. Hva som skjedde med den står i amelding_submission_event (receipt, failed, feedback); statusen — ikke_levert, levert, tilbakemelding — beregnes av hendelsene og lagres aldri. Begge tabellene er innsettings-bare som hovedboken, og databasen tillater én kvittering og én tilbakemelding per innsending.

regnmed-db::amelding_submission::prepare_submission avgjør hva som sendes:

  • Finnes en innsending uten kvittering, sendes DEN — samme kropp, samme nøkkel, byte for byte. Et nettverksbrudd eller et 503 fra Skatteetaten blir altså aldri en melding til, og feilen står i sporet (siste_feil).
  • Er kjøringen levert, nektes en ny melding med beskjed om at den ville blitt lagt til. Bare erstatt: true lager en ny, og da som erstatning for den sist leverte, med ny meldingsId og ny nøkkel.
  • Ellers rendres en ny fra kjøringen slik den står (amelding_for_run, med alle hindringene samlet om noe mangler).

To trykk samtidig gir ÉN innsending: kjøringens rad låses (for update) i transaksjonen som avgjør. Testen concurrent_sends_create_one_submission ble sett feile uten låsen.

API: POST …/payroll/{rid}/amelding/submissions (LONN_KJOR; body {"erstatt": bool}) sender og lagrer kvittering eller feil; GET …/submissions (LONN_LES) lister sporet uten kropp; POST …/submissions/{sid}/feedback henter og lagrer tilbakemeldingen og viser DENNE meldingens mottakstatus og avvik fra den. Innsending er på når API-et har Maskinporten-klienten (MASKINPORTEN_*, scopene settes av skinnen selv); uten den sier endepunktet det, og portalen tilbyr bare filen.

Prøvd ende til ende mot Skatteetatens testmiljø 2026-11-11 fra portalen: «Send til Skatteetaten» → levert → «Hent tilbakemelding» → mottatt, 0 avvik, for det syntetiske Tenor-selskapet 311032240.

Tilbakemelding som hendelse (migration 0075)

Section titled “Tilbakemelding som hendelse (migration 0075)”

Altinns bruksvilkår (§1.2.4) foretrekker hendelser framfor polling, og Dialogporten publiserer en hendelse hver gang en forsendelse opprettes i en dialog — også Skatteetatens tilbakemelding. Når API-et har ALTINN_EVENTS_ENDPOINT (vår offentlige webhook, f.eks. https://api.test.regnmed.no/webhooks/altinn), abonnerer regnmed selskapet på dialogporten.dialog.transmission.created.v1 for ressursen ske-innrapportering-amelding første gang en a-melding leveres, én gang per selskap (altinn_event_subscription, innsettings-bar, unik per selskap/filter/endepunkt). Feiler abonnementet, logges det og innsendingen står likevel — knappen er reserveveien.

Events-API-et tar ikke et Maskinporten-token. Det svarer 401, og godtar det samme tokenet etter veksling til et Altinn-token på /authentication/api/v1/exchange/maskinporten (prøvd mot TT02 2026-11-11). Vekslet fra et systembrukertoken kjører abonnementet SOM systembrukeren (consumer: /systemuser/<id>), og det er det som gir tilgang til kundens hendelser. Scopet altinn:events.subscribe ligger i amelding::SCOPES, så det er samme token-leverandør som innsendingen.

Webhooken POST /webhooks/altinn er åpen, og stoler derfor ikke på noe den får. Altinn verken autentiserer eller signerer leveransene. En hendelse er bare et hint om hvilken dialog man skal se på: regnmed slår opp leverte innsendinger som venter på tilbakemelding og har den dialogen i kvitteringen, og henter tilbakemeldingen gjennom sin EGEN systembruker-autentiserte klient. Valideringshendelsen (platform.events.validatesubscription) besvares med 200, og det gjør alle andre også — en ukjent dialog er ikke en feil Altinn skal prøve på nytt. En falsk hendelse kan altså i verste fall få regnmed til å hente en tilbakemelding som venter, aldri til å lagre noe den ikke selv har hentet.

Prøvd: API-testen spiller Altinn mot en etterligning (validering, hendelser for fremmede dialoger og ressurser ignoreres, tilbakemeldingen lagres uten knappetrykk, samme hendelse to ganger henter ikke på nytt, en erstatning abonnerer ikke på nytt), og live mot TT02 er abonnementet opprettet, lest tilbake og slettet gjennom vår egen klient.

Prøvd ende til ende i testklyngen 2026-11-11, uten knappetrykk: fra test.regnmed.no ble oktober-meldingen til Tenor-selskapet 311032240 sendt; leveransen abonnerte selskapet selv (abonnement 126913 mot https://api.test.regnmed.no/webhooks/altinn), og 15 sekunder senere lå tilbakemeldingen lagret med created_by = altinn-events — mottatt, 0 avvik — før noen trykket «Hent tilbakemelding». Altinn validerte et abonnement mot den samme webhooken på under 5 sekunder.

Rekkefølgen er omtrent den de bør tas i.

  1. A-meldingen. Månedlig, frist den 5. Renderen finnes og er validert mot XSD-en (se «A-meldingen» under), og arbeidsforholdets felt finnes nå (0073), og den lages fra en lagret kjøring med trekk og avgift i hele kroner og med arbeidsforholdene uten lønn i måneden (F108), også for en måned helt uten lønnskjøring. Innsendingen er bygget og prøvd i testmiljøet, men venter i produksjon på Altinn-systembrukeren (#180, docs/gov.md). Inntil den er på plass er dette internt regnskap, ikke rapportering — selskapet må fortsatt levere a-melding på annet vis. Dette er den viktigste mangelen.
  2. Sykepengerefusjon, naturalytelser, pensjonstrekk, tariff-logikk, OTP — uttrykkelig utenfor v1 i #46 selv.

En lønnslinje kan hente beløpet fra timeføringen i stedet for å bruke månedslønn: minutter ført i måneden × den ansattes timesats. Alle førte timer teller, fakturerbare eller ikke — arbeidsgiver skylder lønn for utført arbeid uansett om en kunde faktureres for det.

Regnestykket ligger i regnmed-core::payroll::hourly_pay og går fra minutter direkte, uten et mellomsteg om desimaltimer som bare ville lagt til en avrunding. Én divisjon, halvt vekk fra null.

Dette er den viktigste regelen her, og den er en hard forutsetning i kjor_lonn, ikke bare et råd i portalen:

timelisten for 03/2026 er ikke låst — lås måneden før timelønn utbetales, ellers kan timene endres etter at lønnen er bokført

En lønnskjøring er innsettings-bar. Endres timene etterpå, spriker timelisten og lønnen for alltid, uten noen måte å avstemme dem på. Månedslåsen i docs/timer.md finnes nettopp for denne rekkefølgen: lås for lønn, så fakturer.

time_entry føres av en person (en som logger inn), mens employee er lønnsmottakeren identifisert ved fødselsnummer, fordi det er slik a-meldingen rapporterer. De skal fortsette å være atskilte: en ansatt trenger ikke portaltilgang, og en portalbruker er ikke nødvendigvis ansatt.

Migration 0036 legger derfor til en valgfri, eksplisitt kobling (employee.person_id), satt av en admin. Den gjettes ikke ut fra navn — det ville koblet feil person til feil lønn første gang to ansatte het det samme. Mangler koblingen, sier hour_basis fra i stedet for å returnere null timer.

Koblingen avgjør hvem som kan lese en lønnsslipp, så veiene inn er få og kontrollerte, og hver endring står i det innsettings-bare sporet employee_link_change (hvem koblet hvem, når, av hvem — spørsmålet som teller når en slipp var lesbar for feil person).

  1. Invitasjonen bærer den ansatte (hovedveien). Admin oppgir den ansattes e-postadresse; invitasjonen (docs/auth.md §7) får en employee_id, og innløsningen i /me setter koblingen i SAMME transaksjon som medlemskapet. Da er det den ansatte selv som kobler seg, ved å logge inn med sin egen adresse — admin velger aldri en person fra en liste, og feilkobling krever at noen andre disponerer postkassen. Bare én åpen invitasjon kan love en ansatt om gangen. Kan koblingen ikke settes ved innløsning (personen er alt en annen ansatt her), består medlemskapet og den ansatte forblir SYNLIG ukoblet — en invitasjonstabbe skal aldri knekke en innlogging, og aldri skjules bak en stille feilkobling.
  2. Manuell kobling til et eksisterende medlem (unntaksveien). POST …/employees/{eid}/link — portalvelgeren viser bare selskapets direkte, aktive medlemmer, og vaktene holder uansett hva UI-et sender: bare ukoblede ansatte (omkobling er et to-stegs bevisst valg: koble fra først), bare mennesker (en integrasjon med lønnsslipptilgang ville vært en lekkasje ved konstruksjon), og én ansatt per person (delvis unik indeks fra 0036).

GET /companies/{id}/payroll/hours/{employee}?ar=&maned= gir minutter, sats, beløp og laast, så portalen bare tilbyr timelønn når det faktisk er trygt å kjøre.

regnmed-core::payslip rendrer slippen med den samme hand-rolled PDF-skriveren som fakturaen — samme begrunnelse: et dokument vi står ansvarlig for, uten en motor med skjult oppførsel.

Slippen lagres ikke. Til forskjell fra fakturaen, der PDF-en er salgsdokumentet og derfor bokføres som vedlegg, er lønnsslippen utledet av lønnslinjen — og linjene er innsettings-bare. Samme linje gir samme bytes for alltid, så den rendres på forespørsel i stedet for å lagre enda en kopi av personopplysninger.

Slippen forklarer trekket i stedet for bare å oppgi det: grunnlaget står i parentes («Forskuddstrekk (35 % av 55 000,00)»), og både feriepengenes trekkfrihet og desembers halve trekk får sin egen linje når de gjelder. Feriepenger opptjent denne måneden står under en egen overskrift, tydelig utenfor «Til utbetaling», og hittil-i-år-tallene står nederst.

GET /companies/{id}/payroll/{run}/slip/{employee} → application/pdf. Fødselsdato, ikke fødselsnummer — også på et dokument som sendes til den ansatte selv.

Hvem får se den (#55). Sin egen slipp får enhver ansatt (LONNSSLIPP_LES_EGEN). Andres krever LONNSSLIPP_LES_ALLE, som bokforing, admin og revisor har — men ikke en intern leser. Fram til #55 lå den i lesebunten, så enhver med lesetilgang kunne laste ned hvem som helst sin; det var ikke et valg, men en arv fra at lønn kom sist og gjenbrukte den generelle lesetilgangen. Ber man om en annens slipp uten retten, svarer endepunktet 404 og ikke 403: den som ikke får se noe skal heller ikke få vite at det finnes.

Det samme gjelder ansattregisteret (LONN_LES): fødselsdato, månedslønn og trekkprosent er ikke allmenn lesning.

Lønn-seksjonen starter med den månedlige jobben og har fire kort i denne rekkefølgen: Kjør lønn, Lønnskjøringer og a-melding, Ansatte og Skattekort.

Kjør lønn har år, måned, utbetalingsdato og sone, og én rad per aktiv ansatt der brutto kan overstyres og utbetalte feriepenger legges inn. Måneden er forhåndsvalgt til måneden etter siste kjøring (eller inneværende måned når ingen er kjørt), og året kan settes til i fjor, så desemberlønnen kan kjøres i januar. Allerede kjørte måneder er deaktivert i velgeren, så den vanligste feilen ikke kan forsøkes.

Ingenting bokføres uten forhåndsvisning. «Se hva som bokføres» sender skjemaet til POST …/payroll?preview=true, som regner ut kjøringen nøyaktig som den bokføres — samme satser, samme trekk, samme feriepenge- og aga-avsetning, samme advarsler — men uten bilag, uten bilagsnummer og uten kjøringsrad (preview_payroll i regnmed-db::payroll; id og voucher_id er null-UUID). Den nekter også en måned som alt er kjørt. Forhåndsvisningen viser per ansatt brutto, feriepenger, trekk, kjøregodtgjørelse og netto, og i sum netto til utbetaling, arbeidsgiveravgift, feriepengeavsetning, aga på feriepenger og lønnskostnad. Bokfør-knappen («Bokfør lønn for juli 2026») finnes bare så lenge forhåndsvisningen svarer til skjemaet; en endring i et felt tar den bort. Testen a_preview_books_nothing_and_matches_the_run fester at forhåndsvisningen ikke skriver noe og at summene er de samme som i den bokførte kjøringen. Etter bokføringen står resultatet og eventuelle advarsler på skjermen, med lenke til bilaget, og skjemaet går videre til neste måned.

Ansatte med timesats og uten månedslønn starter med «Fra låste timer» krysset av; serveren nekter hvis måneden ikke er låst.

Lønnskjøringer og a-melding viser hver kjøring med brutto, utbetalte feriepenger, trekk, kjøregodtgjørelse, netto og avsetningene — uten feriepengekolonnen gikk ikke tallene opp når feriepengene ble utbetalt. Hver kjøring har en knapp per ansatt (fullt navn) som laster ned lønnsslippen som lonnsslipp-ÅÅÅÅ-MM-navn.pdf.

Ansatte-kortet har en Portalbruker-kolonne (koblet / invitert / ikke koblet) med invitasjons- og koblingsflyten fra 0050; skjemaet for ny ansatt tar e-postadresse rett i registreringen, så invitasjonen går ut i samme håndvending. Å koble fra en portalbruker eller trekke tilbake en invitasjon spør først, siden koblingen avgjør hvem som leser lønnsslippen.

Verifisert i nettleser: registeret viser fødselsdato og ikke fødselsnummer, juni (allerede kjørt) er deaktivert, og en kjøring utført gjennom UI-et ga et bilag som summerer til nøyaktig null.

  • Skattekortene: regnmed-gov::tax_card leser det EKTE svaret fra testmiljøet og fester beslutningen for hver korttype (prosent, tabell, frikort med og uten grense, kildeskatt, uten kort), og at prosenten aldri går gjennom et flyttall. Mot ekte Postgres (tests/grupper/tax_card.rs, en lokal Skatteetaten som svarer 204 først): at bestillingen nektes uten vilkårsaksept og uten å sende noe, at den gjelder årets ansatte og ikke en som sluttet året før, at bare prosent- og tabellkortene settes på den ansatte mens de andre beholder trekket med merknad, at et nytt svarkall ikke henter noe på nytt, og at kortet ikke kan endres. Testen er sett feile med 10,5-månedsvakten fjernet.
  • regnmed-core::withholding_table — hver rad i utvalget fra Skatteetatens publiserte 2026-fil (og hele fila, 1 063 799 rader, når TREKKTABELL_FILE er satt — kjørt 2026-11-12, alle like), rutinens egne kontroller (trygdeavgiftsgrensene 125 188 / 143 175, aldri mer enn grunnlaget), og at ukjente tabeller og år nektes.
  • regnmed-core::payroll — prosenttrekk, tabelltrekk (og halvt i desember), trekkfrie feriepenger, halv skatt i desember, kort over 12 måneder (trekk i feriepenger, fullt i desember), frikort med grense (under, over og på vei over), trekk og arbeidsgiveravgift avrundet ned til hele kroner (Skatteetatens 1 727,25 → 1 727, og ned også ved ,99), og at ukjente tabeller, år og sone Ia nektes med begrunnelse.
  • Mot ekte Postgres: frikort over to kjøringer (januar under grensen, februar 50 % av det som overstiger) med fjorårets lønn utenfor tellingen, at en kjøring utbetalt i et år uten hentet frikort nekter, et 12-månederskort med feriepenger, at lønnsslippen bærer metoden fra kjøringen, og at to lønninger med øre gir avgift regnet én gang på summen (10 481 kr, ikke 10 480 per ansatt) som a-meldingen godtar; at ansatte uten lønn er med i meldingen med arbeidsforholdet alene, i UTBETALINGSmånedens kalender (marslønn utbetalt i april tar med den som begynte i april, ikke den som sluttet i mars), uten å endre avgiften; og at sluttdatoen nektes før startdatoen, kan fjernes og ikke når et annet selskaps ansatt; og at en sluttdato ført etter at februars melding var levert uten den, gir mars-melding MED sluttdatoen og en april-melding uten den ansatte, mens den som sluttet før februar holdes ute. Sett feile med lønnsmåneden i stedet for utbetalingsmåneden, med de ulønnede utelatt og med regelen for sen sluttdato fjernet. For en måned uten kjøring: at meldingen bærer hvert arbeidsforhold alene og validerer mot XSD-en uten utbetalingsdato og avgiftsblokk, at en tom måned er en hindring, at den lagres, prøves på nytt uendret og leveres én gang, at den nektes når måneden har en kjøring, og at kjøringens første melding da erstatter den (men ikke i en måned uten levert månedsmelding); og at en månedsmelding som feilet, fortsatt kan sendes på nytt etter at måneden fikk en kjøring, mens kjøringen nektes til den er levert — sett feile med erstatningen, kjøringsvakten, ventevakten og den gamle nektingen av nye forsøk. Gjennom API-et: forhåndsvisning, ugyldig måned, nektet måned med kjøring, innsending, liste og tilbakemelding mot en etterlignet Skatteetaten.
  • Aga-avsetningen: at målet er satsen av gjelden, at livsløpet (avsetning → utbetaling) summerer til nøyaktig null, at en satsendring korrigeres i sin helhet ved neste kjøring, og at negativ gjeld gir null avsetning framfor negativ avgift.
  • At startkontoplanen bærer hver payroll::ACCOUNT_* (enhetstest i regnmed-db::marketplace), og mot ekte Postgres at en kjøring med to deaktiverte kontoer nekter med begge numrene og ingen kjøring lagret.
  • Mot ekte Postgres: at avsetningen bokføres på 5405/2780 og bilaget fortsatt balanserer, at den føres tilbake i sin helhet ved ferieutbetaling og etterlater begge kontoene på null, at gjeld opptjent uten avsetning tas igjen ved neste kjøring, at saldoen på 2780 etter hver kjøring er satsen av hver ansatts gjeld (fasiten bygges per ansatt — avrundingen skjer der), og at feriepengegjeld lønnshistorikken ikke forklarer gir en advarsel med beløpet i.
  • Koblingen (tests/grupper/ansattkobling.rs): at invitasjonen kobler i samme transaksjon som medlemskapet med kilde='invitasjon' i sporet, at en konfliktkobling aldri knekker innloggingen men etterlater den ansatte synlig ukoblet, at bare én åpen invitasjon kan love en ansatt, og at manuell kobling nekter omkobling uten frakobling, person som alt er en annen ansatt, og maskinidentiteter — med begge hendelsene navngitt i historikken.
  • regnmed-db/tests/payroll.rs — mot ekte Postgres: at bilaget balanserer eksakt, at hver konto får riktig beløp, at utbetalte feriepenger reduserer gjelden i stedet for å bli kostnad, at sone V er nullsats, at samme måned ikke kan kjøres to ganger, at kjøringer og identitet ikke kan endres i ettertid, og at listen viser fødselsdato og ikke fødselsnummer.
  • Timelønn: at beløpet regnes fra minutter, at en ULÅST måned nektes, at kjøringen går etter låsing og gir riktig brutto og trekk, og at en ansatt uten portalbrukerkobling gir en tydelig feil framfor null timer.
  • regnmed-core::amelding — en månedsmelding validert mot den offisielle XSD-en med xmllint (sett feile på et feilstavet element), også en 2025-melding med én trekksum, en erstatningsmelding og en mottaker med arbeidsforholdet alene (F108); at trekket er negativt per mottaker og positivt per utbetalingsdato, at avgiftsgrunnlaget er summen av inntektene; at hvert av de seks manglende arbeidsforholdsfeltene og virksomheten nektes med navn; at øre der skjemaet vil ha kroner nektes framfor å rundes (en kjøring med avgift i øre fra før avrundingen nektes som F185); og at koder utenfor kodelisten, ugyldig fødselsnummer og orgnr nektes. Etter review: at kalendermåneden følger utbetalingsdatoen (også over årsskiftet, der trekkformatet skifter), at avgift som ikke er grunnlag × sats nektes, at negative beløp nektes, at meldingsId, kildesystem og år utenfor XSD-ens grenser nektes, at leveringstidspunktet har Z, og en melding med to mottakere der den ene har frikort.
  • regnmed-core::payslip — velformet og deterministisk PDF, at slippen forklarer trekkgrunnlaget, feriepengenes trekkfrihet og desembers halve trekk, at den lagrede metoden står og at en linje uten metode ikke gjetter en, og at fødselsnummeret ikke er i dokumentet.
  • Lønnsslippen bygget fra en ekte kjøring, med hittil-i-år summert over flere måneder — og hentet som application/pdf fra en kjørende server (2,8 kB, uten fødselsnummer).